Maldivene forsvinner ikke

Maldivene foto Daniel Pozo Flickr
Ut i verden på en søndag. Foto: Daniel Pozo/Flickr

Ny forskning viser at Maldivene ikke forsvinner, slik man har trodd. De vokser nemlig i høyden!

Hva er det investorene på Maldivene vet som de ikke snakker høyt om?

Året er 1988. James Hansen, klimaforsker hos NASA, har nylig forklart den amerikanske kongressen om sitt syn på CO2 og drivhuseffekten. På kontoret sitt på Manhattan blir han intervjuet av Bob Reiss, en reporter fra Washington Post og senere forfatter av boken «The Coming Storm : Extreme Weather and Our Terrifying Future». De står begge ved kontorvinduet og skuer utover Broadway når Reiss spør:

– Om det du sier om drivhuseffekten er riktig, hvordan vil det da se ut der nede på gaten om 20 år?

Etter å ha tenkt seg litt om, svarer Hansen:

– West Side Highway (som går langs Hudson River) vil stå under vann. På grunn av sterk vind vil det være tape over vinduene på den andre siden av gaten. De samme fugleartene kommer ikke til å være her.

28 år har gått, James Hansen har sluttet i NASA og har etter eget utsagn blitt aktivist på heltid. Broadway er like tørt, vinduene er uten tape og fuglene er fortsatt der. Likevel mangler det ikke på dommedagsprofetier. Før klimamøtet i Paris gikk det inflasjon i spådommene, med påstander om økning i havnivået på opptil åtte meter i løpet av dette århundret.

Normalt med forskjeller i havnivået

De første ofrene i slike scenarier er påstått å være noen av våre mest eksotiske reisemål – Marshalløyene og Kiribati i det sentrale Stillehavet, og ikke minst Maldivene i det Indiske hav. Eller rettere sagt enhver destinasjon som befinner seg på en atoll, det vil si en sandøy på toppen av korallrev.

Maldivene

Maldivene består av 1 192 lave øyer fordelt på 26 atoller, dette ifølge Snl.no Foto: Daniel Pozo / Flickr

Med det internasjonale klimafondet innen rekkevidde (100 milliarder amerikanske dollar årlig fra 2020), har mange av disse øyrepublikkene skrudd opp sitt engasjement rundt klimakonferansene. Kiribati gikk  i februar 2015 til det oppsiktsvekkende skritt å kjøpe 22 kvadratkilometer med landområder fra Fijiøyene for å «huse sine fremtidige klimaflyktninger», dette ifølge en pressemelding fra Office of Te Beretitenti Republic of Kiribati. Omtrent samtidig satte Maldivene pussig nok i gang en milliardutvidelse av sin egen hovedflyplass, Malé International Airport. Siden flyplassen kun ligger to meter over havet, kan dette neppe sies å være en fremtidsrettet investering. Vel og merke om man tror på spådommene. Så hva er det investorene på Maldivene vet som de ikke snakker høyt om?

Hørt om landheving?

For å forstå dette må vi begynne i riktig ende. For 18 000 år siden startet veien ut av siste istid, og for 15 000 år siden ble det varmt nok til at den mange steder kilometertykke isen begynte å smelte. Dermed steg havene i økende tempo, for deretter å avta etter hvert som det ble mindre is. Etter hvert kom havnivåstigningen ned på det tempoet vi har sett de siste par hundre årene – og som fortsetter den dag i dag.

Men havnivået påvirkes også av andre faktorer: Lufttrykk, vind, månens påvirkning av tidevannet, tektoniske endringer i havbassenget, endringer i vannets tetthet som følge av endringer i strømmer, saltinnhold og temperatur. I tillegg kommer mindre faktorer som fordampning, lagring av grunnvann og lagring av vann i innsjøer og elver. På toppen av dette har man landheving, selv om dette ikke regnes inn når man kalkulerer havnivået.

Den gjennomsnittlige globale økningen i havnivået gjelder altså ikke nødvendigvis lokalt. Noen steder øker nivået, andre steder synker det. Mens det globale havnivået for øyeblikket øker med 1-3mm pr år, synker det eksempelvis i Ny-Ålesund med ca 6,9 mm årlig 1). Også Tromsø, Oslo, Stockholm og en rekke andre steder på jorden opplever reduksjon i havnivået. Det er altså håp for Operaen, selv om Bjørvika synker under vekten av utbyggingen som pågår der.

5 opplevelser du kan droppe hvis du er glad i dyr

Korallrevene bygger atollene

Så hva med ferieparadisene på atollene i Stillehavet og det Indiske hav? Her gjelder en annen dynamikk. Dette er øyer av sand som har vokst frem på toppen av korallrev. Sanden blir til av korallbiter som bølgene river løs fra revene. I 1999 ga Verdensbanken Paul Kench, geomorfolog ved Universitetet i Auckland, oppdraget med å studere de økonomiske konsekvensene som havstigningen ville få for Kiribati og tilsvarende øygrupper. Kench forventet at det stigende havet etter hvert ville sluke disse øyene. Men etter å ha studert den vitenskapelige litteraturen fant han ingenting som støttet denne teorien. Han slo seg derfor sammen med Peter Cowell, en annen geomorfolog fra Universitetet i Sydney, og gjennomførte en ny studie av dynamikken til atollene.

Maldivene-korall-foto-Brendan-Shanahan-Flickr

Havnivåstigning gir økt korallvekst. Dermed øker elevasjonen av øyene, kommer det fram av en studie publisert i Geophyical Research Letters Foto: Brendan Shanahan/Flickr

Korallvekst

Resultatet var oppsiktsvekkende. De fant at havnivåstigningen fører til økt korallvekst og at bølgene løfter sanden innover land og dermed øker elevasjonen. Øyene vokser altså i takt med havnivåstigningen. For å verifisere disse funnene gjennomførte Kench et al. en ny studie i 2013. Resultatet ble publisert i Geophysical Research Letters i februar 2014. I studien boret de seg ned i korallrevene ved øya Jabat (Marshalløyene) for å studere hvordan atollene utviklet seg under de mer intense økningene i havnivået for 4 000 til 4 800 år siden. Den samlede konklusjonen av disse studiene er at korallene vokser så raskt at de «etterfyller» øyene selv ved stigninger i havnivået på opptil 15 mm pr år, altså mellom 5 og 10 ganger mer enn den reelle stigningen som finner sted i dag.

Dette betyr ikke at man bør bygge en hytte (eller flyplassterminal) på hvilken som helst strand på Kiribati eller Maldivene. Erosjon fra bølger og havnivåstigningen kan komme på andre steder enn der ny sand vil komme til. Men ryktene om de vakre stillehavsatollenes mulige død er altså sterkt overdrevet. Med mindre det kommer en voldsom tsunami som feier øyene av kartet, kan våre etterkommere også legge sine bryllupsreiser til Maldivene, Marshall-øyene eller Kiribati.

Les mer om dette på National Geographic

  • Carter et al. (2014), Hansen et al (2011, 2015), Mörner (2015)

Tekst: ØYSTEIN NORDFJELD

Dette er Øystein Nordfjeld

Vi i Bortebest.no vil gjerne ha debatt om reise og turisme og vil med jevne mellomrom ta i mot bidrag fra eksterne skribenter. Først ut er Øystein Nordfjeld.

Øystein

Øystein Nordfjeld

Dette gjør jeg: Til daglig jobber jeg som daglig leder i Servicon Group, som utfører reparasjoner og teknisk service i Norden for mange av verdens elektronikkprodusenter.  Er for øvrig en gammel musiker som har spilt i både korps og band. I dag er musikken mer en hobby, men ute på reise finner du meg gjerne i kjelleren på en bluesklubb e.l. En hobby av nyere dato er klima og klimaforskningen, hvor interessen skjøt ny fart etter opprullingen av «Climategate» i 2009. Selv om jeg har skrevet og blogget en del om sistnevnte, er jeg relativt fersk som skribent.

Favorittsted: New Orleans og Missisippi-dalen. Herlig mat, deilig klima og fantastisk musikk.

Beste reiseminne: Da jeg og min beste kompis holdt løftet vi hadde gitt hverandre noen år tidligere og krysset USA i kabriolet.

Verste reiseminne: Da vi på ferie kom ut for en storm på vei ut til en mindre gresk øy og den lille passasjerbåten var på nippet til å synke. Vi sto med vann opp på lårene når vi endelig nådde kaia.

 

Vil du publisere et innlegg på Bortebest.no? Skriv til [email protected] eller [email protected]

Bortebest

Hvem er vi, og hva gjør vi?

Gi oss en globus, og vi er lykkelige. I et par uker. Så begynner føttene å klø igjen. Gi oss jetlag, gi oss malariamedisin som herjer med nattesøvnen. Gi oss øyeblikket vi går ut av en flyplass på et fremmed sted. Jaget etter nye horisonter er sterkere enn trangen til hjemmets lune trygghet. Til sammen har vi flere tusen reisedøgn i kofferten. Vi har levert og fortsetter å levere store og små reisereportasjer til de fleste av Norges mediehus. Her tar vi deg med bak kulissene i det vi mener er verdens beste jobb!

Bloggere

Inga Ragnhild Holstpartner og hovedblogger
Vibeke Monteropartner og hovedblogger
Fran Fernandezprogrammerer og fotograf
Elizabeth LingjærdeGjesteblogger
Caroline KorsvollGjesteblogger
Tone SolbergGjesteblogger
Tjodunn Eltvik DyrnesGjesteblogger

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *