Jeg har aldri hatt en såkalt bucketlist. Jeg har alltid vært nysgjerrig på hele verden, og tenkt at alt er like spennende. Men corona har gitt meg tid til å tenke. Jeg har skjønt at jeg trenger en bucketlist, for vi kan ikke lenger ta reising for gitt. Derfor har jeg nå tvunget meg selv til å lage en prioriteringsliste. Her finner du bare to land, men desto flere opplevelser. En av opplevelsene er dessuten gratis! Det er nemlig det reise er for meg: øyeblikkene jeg aldri glemmer!

10 drømmereiser

1. Namibia – safari, sand og strand

Namibia, bare navnet gir en god smak i munnen. Nam, nam-ibia! Afrika er det kontinentet jeg er aller mest nysgjerrig på, og som alltid trekker meg tilbake. Etter å ha vært i Etiopia, Marokko, Uganda, Tanzania, Kenya og Sør-Afrika, drømmer jeg om Namibia. Det er det tørreste landet sør for Sahara, og ligger på Afrikas vestkyst like nord for Sør-Afrika. Her drømmer jeg om safari i Etosha National Park, som skal være et av de mest dyretette områdene i hele Afrika. Etosha omkranser en stor saltsjø, som er det eneste stedet i mils omkrets hvor dyrene kan drikke. Her kan du parkere, og så kommer dyrene til deg. De store kattene, elefantene, svarte neshorn, giraffer, zebraer, og så videre. Jeg har hørt om eventyrlige dyreopplevelser herfra, og håper jeg får muligheten til å oppleve dette skuet på nært hold.  

Men Namibia er mer: Her finner du verdens eldste ørken, som heter Namib. Sanddynene er høyere enn Eiffeltårnet, og de stuper ned i Atlanteren. Jeg blir helt matt av å tenke på at det finnes så vakre steder på jorda! I tillegg lever Himba-folket i nordvest og Saan-folket i øst. For et land!

2. Den kinesiske muren – verdens største byggverk

Kina er et land som ga mersmak! Da jeg var der, reiste jeg rundt i Guingxi-regionen i sør, og fikk dermed ikke oppleve den kinesiske muren. Muren, som opprinnelig var et forsvarsverk, spenner store strekninger i nord-Kina. Derfor MÅ jeg tilbake til dette spennende landet – helst så fort som mulig! Da har jeg lovet meg selv å stå opp grytidlig hver eneste dag, sånn at jeg kan ta inn dette mektige byggverket mens andre turister sover i hotellsengen sin.

Jeg kan varmt anbefale den norske turarrangøren Kinareiser, som har dybdekunnskap om landet, og som blant annet tilbyr OVERNATTING I TELT PÅ MUREN!

Ikke et vondt ord om Guigxi-regionen. Her er naturen s-p-e-k-t-a-k-u-l-æ-r! Men jeg må tilbake å oppleve den kinesiske mur.

3. The Iron Ore, verdens lengste tog i Mauritania

Dette burde jeg ha gjort for 20 år siden, men det er aldri for sent å leve ut drømmene sine!

Har du hørt om The Mauritania Railways? Det hadde ikke jeg heller, før i fjor. Da kom jeg over denne vilt vakre 12-minutters videoen på National Geographic (se den!) om Mauritanias eneste toglinje. Den ble åpnet i 1963, og den 70 mil lange linjen ble konstruert for å frakte jernmalm fra innlandsgruven i Zouérate til havnebyen Nouadhibou. Toget regnes for å være verdens lengste tog, det er hele 3 kilometer langt!

Hvorfor har jeg denne toglinjen på bucketlista mi? Fordi det er en hardcore reiseopplevelse der man virkelig kjenner at man lever. Saharasand i øynene. 40 grader uten skygge. Skingrende toglyder. Her er ingenting tilrettelagt for turister. Glem restaurantvogn, glem kupé. Å reise på The Iron Ore er ingen luksusopplevelse, snarere tvert i mot. Man hopper opp i en av vognene som frakter jernmalm og tilbringer de neste 21 timene der. Oppå jernmalmen. Det koster ingenting (bortsett fra prisen for hudpleie og dyprens i etterkant av togturen). 

4. Kerala – Lagunelykke i husbåt

Tenk å våkne blant palmer og lotusblomster!

Dette har jeg drømt om lenge! Kerala ligger på Indias tropiske Malabar-kyst, lengst sørvest i landet. Jeg har aldri vært så langt sør i India før, men her vokser det kaffe, te og krydder. I tillegg har tigerbestanden i denne regionen økt, noe som gir meg etterlengtet håp for menneskeheten. Jeg har så lyst til å se en tiger i sitt rette element! 

Men nå var det husbåtene jeg skulle snakke om. Keralas husbåter kalles kettuvallum, og de er fantastisk flotte trebåter laget av brødfrukttre med stråtak. Turistmyndighetene klassifiserer husbåtene i tre klasser: sølv, gull og platinium, og jeg kan love at når det blir min tur til å sjekke inn på en av disse husbåtene, så skal båten være tipp topp. Ingen kakerlakker, ingen skitne lakener og helst et toalett er minstekrav.

5. Cruise på Nilen

Den som ikke drømmer om et cruise på Nilen, kan umulig ha reise i sitt DNA.

Har du lest eller sett «Døden på Nilen» av Agatha Christie, så tipper jeg du har fått lyst til å duve ned Nilen, som fortsatt regnes som verdens lengste elv. Det har i hvert fall jeg! En elvebåt på Nilen, i sakte fart, med muligheten til å oppdage Luxor, Aswan og Kongenes dal, sukk! Jeg har nesten pakket ferdig!

Den norske reisearrangøren Escape arrangerer akkurat den typen 5-stjernerscruise jeg drømmer om, selv om jeg skal innrømme at bildene hadde blitt lekrere i dampskipet SS Sudan. Det har den belle époque-følselsen jeg føler er Nilen (og Agatha Christie) verdig.

GAMMEL ELLER NY LUKSUS: SS Sudan og Agatha Christie-suiten til venstre (der forfatteren faktisk sjekket inn i 1933 og ble inspirert til å skrive Døden på Nilen. Til høyre er luksusskipet MS Esplanade, som kan bestilles gjennom norske Escape Travel.

6. Maldivene – luksus på øverste hylle

Mmmmmaldivene!

Jeg er nok ikke den eneste som drømmer om luksus på Maldivene. Dette er et land med 1192 øyer, men det gjelder å være litt kresen både når det gjelder hotellvalg og reisetidspunkt. I perioden august – mars, altså i vårt vinterhalvår, kan det regne mye, og det er ikke noe stas å være inne i en villa på påler hvis man ikke kan gå ut. Jeg har en følelse av at jeg kommer til å reise hit innen de neste par årene, og da skal jeg selvsagt oppdatere dere på om Maldivene er så paradisisk som det ser ut til på bilder!

7. Hurtigruta – en norsk reisedrøm!

Neida, jeg drømmer ikke bare om eksotiske destinasjoner.

Da jeg var 15 år dro jeg og en venninne på «interrail» med Hurtigruta. En reise jeg aldri glemmer! Midnattsol på dekk med sovepose, sjøsyk i Lofoten og swing på dansegulvet med pensjonistene. Interrail-ordningen var for ungdommer, og man kunne hoppe av og på de ulike Hurtigrutene som man ville i tre uker. Det er nå (grøss) tretti år siden! Nord-Norge har alltid ligget mitt hjerte nær, ettersom jeg har tilbragt mange ferier hos mormor i Hammerfest. Der så jeg nordlys for første gang, på vei hjem fra ungdomsklubben i drivende snøfokk. Der hilste jeg på reinsdyr i gata, og kjørte spark så det lynte. Den gang forsto jeg ikke hvor heldig jeg var, og derfor vil jeg gjerne ha en reprise av hele norskekysten. Hurtigruta er mer enn et cruiseskip. Det var lenge landets viktigste transportmiddel for post, passasjerer og gods. 

8. Øyhopping i Hellas

Jeg blir aldri lei av Hellas!

Noen ganger vil man bare ha enkle reiser der du vet nøyaktig hva som venter i den andre enden. Sånn er Hellas for meg. Forutsigbar, uten at det blir kjedelig. Da jeg var yngre øyhoppet jeg med ferger. I dag vil jeg helst chartre min egen yacht, f.eks med det svenske selskapet More Sailing. Jeg har seilt med dem før i Kroatia, og elsket hvert sekund.

Øyhopping i Hellas passer for absolutt alle! Ung eller gammel, eventyrlysten eller bare sugen på sol. Reisearrangøren Apollo tilbyr også øyhopping i Hellas, og her er jeg nok midt i målgruppa! De kaller det nemlig en retrocation, altså noe for oss som øyloffet på 80-tallet og som drømmer oss tilbake til ouzo og souvlaki. 

9. Kulinarisk reise fra New York

Jeg drømmer om en kulinarisk reise til kystområdene i nordøst-Amerika.

Å reise for å spise er noe som appellerer til meg, og da står fersk sjømat lengst oppe på ønskelista. Områdene Maine og Nova Scotia er kjent for sine hummere, kamskjell og blåskjell. I Maine var hummerbestanden så stor at de pleide å bruke det som fengselsmat! 

Aller helst vil jeg ha en uke i New York først, og så en ukes cruise langs sjømatkysten opp til Canada. Får vann i munnen bare av tanken!

10. Jeg vil bo i Venezia!

Noen ganger holder det ikke å være turist…

Du har sikkert opplevd det selv: følelsen av å komme til et sted der man føler man hører til. Sånn er Venezia for meg. Hver gang jeg er i denne magiske vannbyen skjer det noe med meg, og jeg har lyst til å lytte til denne indre stemmen som insisterer på en fast adresse. Jeg har ikke peiling på hva jeg skal drive med i Venezia, utover å vandre langs kanalene og kjenne hvordan hjertet hopper over et slag av hvor vakker denne byen er. Men som et skrivende menneske, tipper jeg at jeg skal få tiden til å gå! Aller helst vil jeg bo i San Polo- eller Dorsodurodistriktet, men Cannareggio, med sine litt bredere kanaler, hadde også fungert. 

Jeg har skrevet mye om Venezia på Bortebest. Les for eksempel om mine 3 favorittbarer, eller om frisøren du bør unngå for enhver pris!