5 reiseopplevelser du kan droppe hvis du er glad i dyr

Når jeg poster bilder av meg selv og diverse dyr jeg møter på mine reiser, ramler det inn kommentarer. ‘Den blir vel med deg hjem, tenker jeg’! Det er fra folk som kjenner meg godt, og som vet at jeg helst skulle ha tatt med meg alle dyr jeg møter på min vei. 

Men noen ganger reiser jeg til steder der mennesker behandler dyr grusomt, og det gjør meg uendelig trist. Jeg har aldri vært i Kina, og det er kanskje like greit. Der har de mange svin på skogen når det gjelder dyrevelferd. Men her er fem steder/opplevelser jeg advarer mot hvis du, som meg, får fysisk vondt inni deg av dyr som lider.

#1 – Utslitt dyr på Birqash kamelmarked, Egypt

Det høres kanskje eksotisk ut med et kamelmarked, men virkeligheten er trist og sadistisk. Sinte menn med kjepper, utslitte kameler, intens hete og egyptiske pund som raskt skifter hender. Dette er settingen på kamelmarkedet en times kjøring fra Kairo. Kamelene som kommer hit har ofte blitt fraktet langs førtidagersruta fra Sudan, og deretter videre til Daraw kamelmarked. Kamelene som ikke blir solgt der, havner i Birqash. De er utslitte etter ferden, og må i tillegg tåle å bli slått og herjet med slik at potensielle kjøpere kan sjekke fysikk og lynne. Du skal ha et hjerte av stein for å ikke la deg påvirke sentimentalt av tilstandene på dette markedet.

#2 – Elefantriding på dyr som er utsatt for vold

Tanken på å ri gjennom jungelen på ryggen til en enorm elefant er selveste feriedrømmen for mange. Dette er noe de fleste av oss gjør når vi besøker sørøst-Asia. Meg selv inkludert. Jeg har gjort det, men gjør det aldri igjen. For har du tenkt på hvorfor disse enorme dyrene adlyder sine bittesmå mahouter? Grunnen ligger i inntreningsprosessen.

I dag er elefanter utrydningstruet i Thailand, Vietnam og India. Både fordi det bygges veier, broer og byer i habitatet deres, fordi elfenbenhandelen krever stadig flere ofre, og fordi unge elefanter blir tatt til fange for å brukes i turistnæringen. Ungene tas fra mødrene sine, og utsettes for en nedbrytende fase som kalles ‘the crush’. Poenget er å gjøre elefanten så underdanig at den adlyder føreren/mahouten. Metodene er sulting, isolasjon i knøttsmå områder, slag, binding og søvndeprivasjon.

#3 – Nei til tyrefekting – NÅ!

Cataluña og Balearene har forbudt tyrefekting, men tradisjonen lever videre både i den spanske hovedstaden og i det sørligste fylket Andalucia. Hvordan denne barbariske tradisjonen kan leve videre i et EU-land forstår jeg ikke, men det gjør den i aller høyeste grad. Det finnes til og med en egen TV-kanal som heter ‘Toros’, og her vises bare tyrefekting.

Mange turister går på tyrefekting ettersom det presenteres som en kulturbegivenhet. Men ikke la deg lure. Jeg har vært en gang, i forbindelse med en reportasje, og det var faktisk verre enn jeg hadde trodd. Nedverdigende og trist, både for oksene, hestene og menneskeheten. I denne kategorien hører også okseløpene i Pamplona. Du vet, der fulle, gale menn og kvinner beinflyr gjennom gatene foran store okser som ofte skader seg i løpet av de fire minuttene løpene varer. Hvorfor skal vi drive med dette i 2016?

Jeg har skrevet mer om temaet DRIT I DET: Tyrefekting

#4 – Dyreturisme til skade for dyrene

Vandring med løver, selfies med tigere, svømming med delfiner. Alt dette kalles dyreturisme, og det stilles store spørsmål vedrørende dyrenes velferd. For der det er turistpenger, vil det alltid være noen som er villige til å skaffe disse dyrene til veie. Og de jobber ikke for World Wildlife Fund, for å si det sånn. Treningsprosessene involverer ofte fysisk og mental vold.

Jeg har selv gått med løvene på Mauritius, og må si at løvene så nokså friske ut. Men jeg skjønner jo at ting må ha skjedd i kulissene som sikkert hadde fått tårene mine til å sprette. Det ironiske med denne formen for turisme er at den appellerer til de av oss som er glad i dyr, og som ønsker å behandle dem pent. Men ved å betale for nærheten til dyrene, gjør vi oss altså skyldige i at de behandles dårlig.

#5 – Sirkus

Dyr hører ikke hjemme på sirkus i 2016. Det er utrolig nok fortsatt lov å ha elefanter på sirkus i Norge (med unntak av enkelte kommuner som Tromsø og Oslo), og Sirkus Merano har fortsatt to elefanter med i truppen. I utlandet er det fortsatt veldig vanlig å ha dyr som tigere, elefanter, hester og sjøløver på sirkus, og hvert år ser jeg hvordan disse dyrene oppbevares når Circo Berlin inntar fotballbanen her i min sør-spanske landsby. Det er noe nostalgisk over sirkusene, noe som appellerer til meg. Men det er allikevel ikke greit å la dyr leve lange liv i kummerlige forhold fjernet fra sine naturlige habitat, bare for å underholde oss.

Hva kan vi gjøre?

Men hvordan sørger vi for at verden skal bli et bedre sted å leve, også for våre firbente venner? En ting vi alle kan gjøre er å aldri bidra til at dyreturismen blir lukrativ. Ved å si nei til løvevandring og elefantriding, sender vi signaler om at de bør stenge sjappa snarest mulig. Hvis ingen turister betaler for tjenestene, vil de til slutt gå konk.

En annen ting vi kan gjøre er å støtte de som jobber proaktivt for at dyrenes velferd skal ivaretas. PETA er en slik organisasjon. Men viktigst av alt: Vi må snakke med barna våre og vennene våre om disse tingene, slik at stadig flere kan ta de viktige og riktige valgene. Også på reise.