Kulturkjerringer i Värmland

IMG_3370
Foran Lars Lerins akvarell av Mårbacka i vinterskrud. (Foto: Kari Tøsse).
Göran Tunströms betagende roman Berømte menn som har vært i Sunne kom ut i 1999. En del av kjerringenes kulturtokt i Värmland var å følge i deres fotspor.

Den oppdiktede historien om mennene som gjestet det lille tettstedet i sundet mellom sjøene Mellanfryken og Övre Fryken, er en vemodig, men også ellevilt burlesk fortelling som markerer et av høydepunktene i Tunströms forfatterskap.

Med sitt gjennombrudd, Juleoratoriet, hadde han grundig plassert vesle Sunne på det litterære Norden-kartet. Etter en altfor tidlig død i 2000, bare 62 år gammel, har Tunström hvilt under høye løvtrær på staselig Sunne kirkegård. Her vokste han opp som prestesønn, og ønsket å bli ført tilbake da det skrøpelige hjertet sviktet.

KM_15189
Selma Lagerlöfs hjem Mårbacka er Värmlands mest besøkte turistmål. (Foto: KM IDÉ).

Men selv om gjenlesningen av Berømte menn som har vært i Sunne var frydefull nok, var det først og fremst en meget berømt dame som stod på leseklubbens og  kulturkjerringenes pensum gjennom vinteren.

I en årrekke har konseptet vært å lese litteratur og historie fra et valgt land – og så reise dit. Dette året ble vi enige om å hive oss på kortreist-bølgen, og valgte oss Värmland og Selma Lagerlöf. Vi lot oss både forføre, og imponere, av den vitale fortellerkraften i røverhistorier som Gösta Berlings Saga og Keiseren av Portugallien.

Den store Selma

At Jerusalem, historien om den dypt religiøse sekten fra Dalarne som dro til det hellige land, ble i drøyeste laget, var forlengst glemt da vi slo oss ned for litt «fika» på kaféen på Mårbacka. Glemt var også den noe ensomme bilturen gjennom de uendelige grenseskogenes høye granlegger.

Nå befant vi oss midt ute på Värmlands sköna bondeland med rødmalte torp og prestekrager langs veiene. Vinduskarmene i kaféen ga derimot rom til de mattrosa pelargoniene vi andre kaller «dronning Ingrid», men som på svensk er «Mårbackapelargonier». Truende regnskyer gjorde det ikke mulig å innta måltidet under lindetrærne i den hyggelige hagen.

Mårbacka er gården hvor Selma Lagerløf ble født og bodde gjennom hele barndommen. Hun tok det svært tungt da gården i 1890 måtte selges, og bestemte seg for å kjøpe den tilbake. Det var ambisisøst på en lærerinnelønn, men skrivingen kastet etter hvert godt av seg. I 1908 kjøpte hun barndomshjemmet for royaltypenger.

LarsLerin_2017_14
Lars Lerin er for tiden Sveriges kanskje mest folkekjære kunstner. Hans permanente galleri, Sandgrund, trekker mange besøkende til Karlstad. Og ikke minst kulturkjerringer. (Foto: Trond Isaksen, hentet fra Sandgruns hjemmeside).

Da var Selma selv 50 år gammel. Året etter mottok hun både som første svenske – og første kvinne – Nobels litteraturpris. Det finansierte resten av gården hvor hun i årene som fulgte også hadde overoppsynet med driften.

Selma bestemte i sitt testamente at Mårbacka etter hennes død skulle tilhøre en stiftelse og åpnes for offentligheten. Den første omvisningen ble arrangert allerede i 1942, bare to år etter at hun døde. Frem til i dag har mer enn 5 millioner besøkende betalt for å bli vist om i den praktfulle herregården, høre historien om en av Sveriges største forfattere – og handle stiklinger av rosa pelargonier i suvenirbutikken.

Mangfoldige Lerin

Kulturkjerringer er ikke bare opptatt av litteratur. De har også øre for musikk og blikk for kunst. De første timene av dag to på kulturtoktet var satt av til Sandgrund: Lars Lerins permanente kunsthall i den urbane indrefiléten av länshovedstaden Karlstad (sandgrund.org).

Ikke bare regnes Lerin som en av Nordens fremste akvarellmalere, han er også en av de mest produktive. Og for ikke å si populære. Gjennom sine TV-opptredener har han virkelig «tatt ruta». For tiden er han Sveriges mest folkekjære kunstner.

IMG_3360
Kristin (t.v) og Kirsti gleder seg over de mange – og fantastiske bildene – i Lerins univers i Karlstad.

Alt dette bar tilstrømningen til Sandgrund denne formiddagen preg av. Mens de fem norske kulturkjerringene opplevde seg ganske alene i duskregnet på Mårbacka dagen før, kveilet det seg en liten kø foran kunsthallen ved åpningstid.

Vi hadde ikke vært der lenge før de lyse salene var ganske fulle av besøkende. Minst 80 prosent av dem var hunkjønn, og de norske kulturkjerringene på 60 pluss verken senket eller hevet gjennomsnittsalderen.

Da Lars Lerin skjønte at han måtte flytte sin permanente utstilling fra en mølle på fødestedet Munkfors til mer romslige lokaler, fikk han mange tilbud og forslag.

Det perfekte lokalet fant han imidlertid i det forhenværende dansepalasset Sandgrund. Her hvor et begeistret publikum for noen tiår siden vrikket takten til svensktopp-svisker med Sven Ingvars og Lasse Stefans, møter vi i dag mangfoldet i Lerins univers.

På veggene henger velkjente motiver fra hans mange år i Lofoten. Andre formidler inntrykk fra hans mange og inngående reiser til fremmede kultur, mens et betydelig antall speiler hans tette forhold til naturen. Lerins produksjon er i det hele tatt så stor at to tredjedeler av den den permanente utstillingen byttes jevnlig.

Utenfor kaffebaren smiler Karlstad-sola like blidt som i Sven Ingvars vise om den søte frøken fra Fryken. Det blinker i vannspeilet der Klarälven flyter langsomt på sin vei til Vänern og kulturkjerringene drikker kaffe ved et utebord.

Elsket dikter

Et par timer senere og noen få kilometer østover på E18 befant vi oss på nytt i malerisk Värmlandsidyll. Denne gangen var det ikke Selma, men Gustaf som var trekkplasteret. I 1860 ble Gustaf Fröding født på Alsters Herrgård, som nå fremstår som minnegård over nasjonalpoeten.

Med utsikt til Vänern spiste vi sen utelunsj og nynnet på strofen som hadde festet seg fra ungdommen, og sannsynligvis takket være Sven Ingvars hitlåt:

Det var dans borti vägen på lørdagsnatten,

över nejden gikk låten av spelet og skratten,

det var tjoh! det var hopp! det var hej!

Så kjøpte vi både en biografi og en diktsamling i gårdsbutikken, og skal definitivt lære mer  om den av vårt broderfolk høyt elskede poet, polemiker og svirebror Gustaf Fröding. At 200 000 mennesker samlet seg i gatene i Stockholm for å hilse gravfølget i 1911,  sier i hvert fall sitt om det inntrykket hans diktning gjorde på samtiden. Kulturkjerringene får gjøre seg opp en mening i løpet av høsten.

 

IMG_3377
Herregården Alster, hvor Gustaf Fröding ble født, var kulturkjerringenes fineste overraskelse på tokt i Värmland.

Sov og spis i Karlstad

Selv om Sunne har huset både berømte kvinner og menn, er det ikke noe sted for kulturkjerringer verken å henge på kveldene eller overnatte. Elite Stadshotellet i Karlstad (elite.se) ligger rett ved elva og i to-tre minutters gange fra det store torget. Hotellet har rause rom, gode senger, kul bar og en av byens triveligste uteserveringer.

Barón (baronkarlstad.se) holder til i et forhenværende banklokale på torget og er en av de bedre tapasrestauranter vi har besøkt utenfor Spania. Rikt utvalg av klassiske tapasretter og noen med litt svensk vri. Godt vinkart og greie priser.

Tone Solberg

Oppdragsgivere: Leverer til et bredt spekter av magasiner og aviser – som Tara, Norsk Ukeblad, Hjemmet, Kamille, Dagbladet og Aftenposten.

Favorittsted: San Sebastián er nok byen jeg helst vender tilbake til.

Beste reiseminne: Er svært glad for at jeg fikk oppleve syriske byer som Damaskus, Homs og Aleppo før så mye ble ødelagt av den grusomme borgerkrigen.

Verste reiseminne: Da min (voksne) sønn ble ranet i Havana. Vi tilbrakte en hel dag på ulike politistasjoner uten å få anmeldt noe som helst.

[email protected]

Written By
Mer fra Tone Solberg

Polens vakreste by

Trodde du at Krakow er Polens vakreste by? Da bør du dra...
Les Mer

Legg igjen et svar