Kulturkjerringene i København

København er en Sareptas krukke for alle turister. Ikke minst for kulturkjerringer på tur.

Det er mange grunner til å sammenligne kulturtilbud i København med krukken til den enken i Sarepta (nå Libanon). I følge legenden i Bibelen ble den hellige profeten Elia av Gud bedt om å dra til den fattige enken for å velsigne krukkene hennes slik at de aldri gikk tomme for mel og olje.

Karern Blixen utenfor Rungstedlund. (Foto: Karen Blixen Museum)

Opplevelsen av København er litt den samme. Selv om kulturkjerringene, som jo har passert livets middagshøyde, i hvert fall aldersmessig, har besøkt byen utallige ganger tidligere, oppleves denne Nordens hovedstad som fornyet hver gang man kommer dit.

Det er alltid noen nye kafeer, gallerier og butikker som å oppsøke. Samtidig er den avslappede atmosfæren av dansk laidback–gemytt og evne til å etterleve mottoet om karpe diem høyst tilstedeværende. Egentlig behov man ikke har så mye annet program enn å rusle rundt i gatene, stanse opp for en kaffe eller et glass vin, og vandre bedagelig videre.

Et pustehull

Guide Pernille Neergaard er begeistret over å ha besøk av Sigrun Slapgaard, forfatteren av den siste Sigrud Undset-biografien. Trioen Blixen, Lagerløf og Undset eri fokus på museet denne sommeren.

Men kulturkjerringene hadde benyttet vinteren til å lese seg opp i dansk litteratur. Vi var kollektivt lite begeistret over Helle Helles Hvis du vil , hadde frosset på ryggen av nylesningen av Tove Ditlevsens Gift og ikke minst frydet oss over og den tredje gjennomføringen av Karen Blixens selvbiografiske roman fra den afrikanske farmen utenfor Nairobi.

Med bare tre knappe dager til  rådighet stod besøket på Rungstedlund øverst på kulturkjerringenes prioriteringsliste. En tirsdag formiddag i strålende sommersol var perfekt for å putte en vannflaske i reisevesken og ta lokaltoget fra Hovedbanegården til stasjonen Rungsted kyst. Derfra snor det seg og en idyllisk skogsti ned til den gamle herregården hvor Karen Dinesen både  vokste opp og tilbrakte de siste 30 årene av sitt liv.

Lenge før vi skimter husmønene og kjenner duften av sjø langs Strandvejen, opplever vi på Karens ønske for hjemmet har gått i oppfyllelse. Jeg har radioaktivt sagt: «Jeg vil gjerne tenke meg at Rungstedlund i fremtiden i mange år kunne være et pustehull midt i en stor by». Allerede i 1958 var Karen og hennes søsken forutseende nok til å overføre eiendommen til et fond, kan vår guide Pernille Neergaard fortelle.

Dette for å unngå at den praktiske herregården skulle forvandles til moderne rekkehusbebyggelse i Københavns mest eksklusive drabantområde. Den eldste delen av Rungstedlund ble oppført i 1680, og fumgerte som kro frem til 1803.

Spiseboret er dekket til Karens gjestebud.

Siden 1991 har Rungstedlund vært tilgjengelig for publikum. Blant annet takket være de betydelige inntektene fra den ikoniske filmen Mitt Afrika fra 1985, kan det være mulig å gjøre eiendeler om et museum som gir et besnærende innblikk i den ganske eksentriske forfattere liv og virke.

Afrikansk eventyr

Selv om Karen Blixen tilbrakte store deler av livet på Rungstedlund, vil hun av de fleste bli husket for Den afrikanske farm (1937), den selvbiografiske romanen som ble hennes internasjonale gjennombrudd som forfatter. Gården befant seg på en høyde utenfor Nairobi (også den i dag museum, i bydelen Karen).

Det var kjærlighet og eventyrlyst som førte henne dit. Nygift med baron Bror von Blixen-Fineke kom hun til Kenya i 1914, og brukte familiens penger til å etablere Karen Coffee Company Ltd. Om innledningen til livet som kaffebonde skriver hun: “Her var omsider et sted, som var i stand til å give den frihed, som jeg indtil da kun havde fundet i drømme ».

Helle er blomsterdekoratøren med et helt rom til rådighet.

Frihetsfølelse skulle det etter hvert bli så som med. Den adelige ektemannen var alt annet enn høvisk i sin livsførsel. Ganske umiddelbart etter bryllupet smittet han henne med syfilis, og han hadde flere kvinneaffærer. Paret ble separert etter åtte år, og skilt i 1925. Selv fant Karen trøst – og kjærlighet – i den engelske storviltjegeren Denys Finch Hatton.

Da flyet hans styrtet i 1931, var det bare en av flere ulykker som rammet kaffebonden Karen. Avlingen sviktet og depresjonen etter krakket i New York-børsen i 1929 fikk driftsutgiftene til å ese. Og det var grenser for hvor mye penger familien i Danmark kunne støtte henne med. Vi mumler og unisont «er det mulig?» Når guide Pernille anslår størrelsen på støtten:

— I årenes løp fikk hun tilsendt beløp som tilsvarer 100 millioner kroner i dagens pengeverdi. Det sa seg selv når dette ikke gikk i lengden.

Blomsterkunst

Guide Pernille har smilende loset oss gjennom hoveddøren til Rungstedlund, og er i ferd med å avslutte sin fortelling om Karen Blixens liv og virke. Nå får vi rusle på egenhånd i de imponerende rommene hvor alle originale møbler med pietet er tatt vare på.

Det skal ikke mye fantasi til for å se for seg kjente scener fra Blixens liv og forfatterskap. Bildene fra filmatiseringen av Babettes gjestebud ramler ned på netthinnen når vi blir stående ved det overdådige spisebordet. Kjøkkenet gir en amatørkokk lyst til skånsomt å smakssette vaktlene med gåselever og kle dem i butterdeig (vaktler i sarkofag).

Heretter skal jeg være minst en gang i året lese Babettes gjestebud for å bli minnet om hvilke underverk et veltilberedt måltid kan gjøre for sjel og kropp.

Over en bro og på vei til Karen Blixens blomsterhage.

Midt på gjestebordet står en midtsommerbukett med rosa bondepioner og lysegrønn marikåpe. Den er bare en av flere blikkfangende blomsteroppsatser som preger dikterhjemmet, og får det til å kjennes som et levende hjem, ikke bare et museum.

Da vi nysgjerrig åpner en sidedør i kjøkkenet, oppdager vi blomsterdekoratør Helle, trollkvinnen bak de mange bukettene. Hun har et helt rom til rådighet for seg og blomstene.

— Karen elsket blomster og hun ønsket sine gjester velkommen med forseggjorte blomsteroppsater, forteller hun. Dette er en tradisjon som museet vil holde i hevd – sommer som vinter.

På sommeren er det enkelt å finne blomster. Helle forteller på det på gården er en egen hage hvor snittblomstene dyrkes og kan hentes. Etter å ha spist en lekker og ganske langvarig lunsj på museets utekafe, følger vi hennes råd om stanse opp ved blomsterhagen når vi forlater Rungstedlund.

Kulturkjerringene blir stående og nyte både dufter og farger før vi langsomt beveger oss mot stasjonen i Rungsted kyst. En dag i Karen Blixens pustehull setter seg i minnet for lang tid fremover.

Tags from the story
,
Written By
More from Tone Solberg

Eggende matlykke i Stavanger

Er du blant dem som digger at måltidet også er en forundringspose,...
Read More

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *