Sånn reiser du med babyen

Reise_med_baby
Gatelangs på Cuba med Siena som baby, og Mattis som sliten treåring.

De aller fleste som får barn har gode intensjoner: Vi skal reise og oppdage verden som før, men med babyen som bonus. Det høres så fint ut. Så kommer ungen, og overskuddstankegang blir til underskuddstankegang. Det handler ikke om hvor ferien skal gå, men om hvor sinksalven er. Når dere endelig sitter sammen for å planlegge ferie, har den lille feber. Bare tanken på å forlate landet, og i tillegg utsette babyen for vaksiner, blir fryktelig skummel.

Jeg har kjent dette på kroppen selv. Hvordan morsinstinktet sletter ut den vi var, og gjør oss så sårbare at en liten pustepause fra babymunnen kan få hjertene våre til å galoppere i hundre kilometer i timen. Det kalles frykt, og det gjør utslettende ting med oss. Glem haidykking i Stillehavet, liksom.

Gudskjelov for meg ble jeg røsket ut av babydvalen ganske kjapt, av en mann som syntes det ble kjedelig å være hjemme. Så vi dro avsted på mange reiser, til Cuba og Vietnam, Marokko og Laos, mens barna var bittesmå. Vi reiste rundt, på tog, båter, busser og leiebiler, uten noe som helst organisert opplegg. Basert på disse reisene har jeg snekret sammen en liten huskeliste. For selv nybakte mødre kan finne tilbake til reiselysten, bare man tenker riktig.

Å reise med et barn som ikke hører på

Baby på tur

#1 Det fødes babyer under ekvator også

Det er lett å glemme at det fødes barn overalt i verden, og at det fint går an å vokse opp, sunn og frisk, på andre steder enn i polstrede Norge. Du finner stort sett barnemat, bleier og leger overalt, og litt sol er ikke farlig. Jeg ser stadig norske foreldre som kler barna sine i heldekkende badeklær på stranda. I Spania. I februar. Det trengs ikke.

Cuba_ukensfoto

Det fødes barn utenfor polstrede Norge også. Som her på Cuba.

#2 Ikke vær redd

Det er naturlig at man har et høypotent beskyttelsesinstinkt når man tar babyen ut av komfortsonen, men du trenger ikke frykte ethvert skrekkscenario. Det er lite sannsynlig at ungen din skal bli kidnappet, drukne og samtidig bli bitt av et hundekobbel. Folk er folk, uansett hvor du reiser, og det er mye større sjanse for at noen hjelper deg ut av bussen med vogna enn at de stjeler babyen din.

#3 Finn din rytme

Ingenting er verre på reise enn å henge i et tidskjema som bare blir slitsomt. Enda verre er det når du reiser med et barn som har bestemte meninger om når det skal sove, spise og være våken. Jeg synes derfor det blir aller best når man legger opp sitt eget opplegg, og er fleksibel i forhold til alt. Passer det ikke med frokost før ti, så dropp det. Sovner babyen i vogna under middag, la det sove og nyt tiden sammen, uten å tenke på hva som skal skje når dere må vekke han eller henne.

 #4 Vaksinehelvete

Ingen liker å gi barna sine vaksiner, men det er faktisk en nødvendighet når du skal ut å reise. Lider du uoverkommelige kvaler på grunn av dette, så dropp hele reisen som vil spoleres av dårlig samvittighet. Velger du derimot å reise, så vit at du gjør det som er aller best for babyen din ved å beskytte han eller henne mot sykdom. Vær trygg på avgjørelsen din, og tenk over hva f.eks afrikanske kvinner ville ha gitt for å ha tilgang på de vaksinene som du gir til din gullunge.

#5 Vær eventyrlystne

Ok, så dropper dere kanskje  haidykkingen i Stillehavet, men det er ingen grunn til at ferien må være kjedelig selvom dere reiser med en baby. Jeg har aldri bodd på et charterhotell med mine to, og velger heller å oppleve ulike kulturer når vi er på reise. Når barna blir eldre, vil de være vant til å reise, og trenger ikke et knallblått basseng for å finne ferielykken. Sannheten er at en baby er fornøyd så lenge foreldrene er fornøyde. De kan tas med på tog og buss, og trenger ikke ligge på en strand hver dag.

Barn_hotell_alene

Søskenkjærlighet i en hotellseng på Cuba.

 

Felicias datter hadde leukemi: Hvordan reise med et sykt barn?

 

 

 

Vibeke Montero
 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet…

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *