En iskald sagres i Sagres

Sagres_03
En iskald Sagres smaker ekstra godt i byen som har sjenket navn til brygget.
En iskald øl er aldri feil i ferien. De som bærer samme navn som stedet de er brygget smaker selvsagt ekstra godt!

I disse mikrobryggeritider er det hipt å brygge sitt eget øl i kjeller’n. Det er litt sånn som da mødrene våre satte vin på vinballonger i kjellerbodene i drabantbyen, hundrevis av mil unna nærmeste vinranke, og gjæringen tok vinter og vår. Billig var det, men godt? Nei.

Endelig god vin i Hellas!

Nå som øltørste menn har gjort hjemmebryggeriene til sine domener har jeg inntrykk av at det ikke spares på en krone. Etiketter designes, varemerker brandes, ølturer arrangeres (“studietur”). Det går visstnok an å kjøpe en startpakke for knappe to tusenlapper, men når menn får seg en interesse (der kameratskap og rus garanteres), så snus det ikke på krona. Mange, mange tusen kroner har jeg hørt at folk (skal man nevne navn? Jada!) legger i kjellerproduksjonen sin.

Arrifana-stranda ligger en time nord for Sagres, og er surfernes mekka.
Arrifana-stranda ligger en time nord for Sagres, og er surfernes mekka.

Selv har jeg ikke tålmodighet til å vente på at øl skal brygges. Jeg er knapt nok tålmodig nok til å vente på at den kommer på bordet etter at jeg har bestilt. Ikke har jeg spisskompetanse til å nyansere smakene heller. Men jeg vet én ting, og det er at jeg liker øl som bærer navnet til stedet der det er brygget. I Irland får du ikke bedre stout enn en Kilkenny i Kilkenny. Og i Portugal drikker du de beste glassene med Sagres i Sagres. Og er du så heldig at du er i Sagres, så er det mer enn øl som smaker godt.

Blodferske sardiner er Portugals absolutte sommermåltid. Vask ned med en iskald Sagres, så klart!
Blodferske sardiner er Portugals absolutte sommermåltid. Skylles ned med en iskald Sagres, så klart!

Det gjør godt å høre kelneren repetere bestillingen vår på to øl. ‘Dois cervejas’ med syngende vokaler. Det høres nesten ikke ut som et språk, mer som et fengende bossanova-refreng. Her er vi på Europas absolutte sørvestspiss, og det er noe med vinden som aldri helt slipper taket. Den tomme horisontens løfte om noe mer. For femhundre år siden satte de portugisiske karavellene seil for det ukjente fra disse klippene med oppdageren Henrik Sjøfareren som den aller modigste. Portugal ass, så fort du kommer deg unna Albufeira og Faro er du i boks!

Vibeke Montero

Oppdragsgivere: Aftenposten, VG, Egmont Publishing, med flere.
Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.
Beste reiseminne: Å stå ansikt til ansikt med fjellgorillaene i Bwindi Impenetrable Forest i Uganda.
Verste reiseminne: En reise til Marokko da jeg først ble frastjålet passet, og så havnet i rettsak etter å ha kjørt på en jente som brakk benet. Grøss og gru.
[email protected]

Tags from the story
, , , ,
Mer fra Vibeke Montero

Drit i det: Tett flybytte på Charles de Gaulle

Det hviler en forbannelse over Charles de Gaulle, det er jeg sikker...
Les Mer