Dronningen av spansk hvitvin
Vinmakerne i Rueda har våget å satse på sitt beste kort, nemlig en lokal drue som er er liten, nøysom og ganske sær. Det var et smart trekk. I dag kommer cirka halvparten av den hvitvinen som drikkes i Spania fra Rueda.
Vinmakerne i Rueda har våget å satse på sitt beste kort, nemlig en lokal drue som er er liten, nøysom og ganske sær. Det var et smart trekk. I dag kommer cirka halvparten av den hvitvinen som drikkes i Spania fra Rueda.
For meg fikk spansk hvitvin nytt innhold etter at jeg oppdaget Victoria Pariente. På kvinnesiden er hun ikke bare en av Spanias fremste vinmakere, men sannsynligvis også en av de hyggeligste.
For rundt 30 år siden var det få som hadde hørt om Rueda, området som strekker seg sør- og vestover fra Valladolid på den kastiljanske høyslette. I dag kommer mer en 40 prosent av den hvitvinen som lages – og drikkes – i Spania fra Rueda.
Familiebedriften Pariente vært en del av drivkraften i utviklingen. Ikke fordi de produserer store mengder vin, men derimot viner som har gitt distriktet betydelig renommé blant vinkjennere.
–Victoria Pariente er selve dronningen i Rueda, fastslo Jordi Ustrell da jeg møtte ham på tampen av en liten rundtur til noen av bodegaene i Rueda. Ustrell er nykommer i Rueda, har bakgrunn fra PR-bransjen og ville realisere drømmen om å lage vin i stedet for å pensjonere seg. Derfor kjøpte han seg inn som partner i småskalaprodusenten Bodegas Félix Sanz. Også der lages det fremragende viner, men det er en annen historie.
Da Bortebests dyktige fotograf Fran Fernandez og jeg besøkte Victoria Pariente for noen år siden, var ingen av vinene hennes tilgjengelig på Vinmonopolet. (Nå er det fem å velge i). Til gjengjeld var jeg en av de første norske journalister som fikk høre den ganske eventyrlige historien om hvordan Rueda i løpet av noen år plasserte seg på verdens vinkart.
Noe av det første jeg måtte spørre henne om var hvorfor en dame som regnes som en av de fremste i spansk vinfremstilling, selger sine viner under et mannsnavn. Svaret var overbevisende nok:
–Det er for å minnes, og hedre, min pappa, smiler hun. Han var en av pionérene i Rueda, men fikk dessverre ikke leve lenge nok til å se eventyret utfolde seg.
José Pariente, som døde av hjerteinfarkt i 1987, 73 år gammel, kombinerte en hverdag som vinbonde med å drive en bar. Der tappet han sin egen vin direkte fra tønnen.
– Min pappa var pasjonert i forhold til vinlaging, men drev det aldri så langt som til å starte en profesjonell bodega. Jeg vet at han ville ha vært meget stolt over det vi har fått til, sier Victoria.
«Vi» er først og fremst henne selv. Av José Parientes barn var det bare datteren som arvet interessen for å fremstille vin. Hun gikk til gjengjeld grundig til verks. Etter å ha fullført en universitetutdannelse i kjemi, la hun på med en master i ønologi da faren døde og hun bestemte seg for å drive hans livsverk noen hakk videre. Hennes egen datter Martina er også utdannet ønolog og er morens høyre hånd. Sønnen tar seg av økonomien, mens den norske svigerdatteren Siri Fridén (på det første bildet) står for markedsføring og kommunikasjon. José Pariente er nemlig et hundre prosent familieeiet – og drevet – firma.
I løpet av de årene Victoria har drevet firmaet, har hun bygget opp en hypermoderne bodega i den delen av Rueda som kalles La Seca. Navnet, seca, tyder på at det er enda tørrere her enn i resten av distriktet. Gjennom det enorme panoramavinduet i mottagelsesrommet har hun vidvinkelutsikt til egne vinmarker. Det som også skiller Rueda fra andre vinområder er at landet er pannekakeflatt. En av utfordingene er at jorda er skrinn, tørr og full av stein. I juli og august svetter gradestokken seg opp til 40 grader, og kan holde seg der i ukesvis. Vintrene er bitende og røffe. Rueda befinner seg på 750 m.o.h, og ligger en tre timers kjøretur nordvest for Madrid. Valladolid er nærmeste storby.
I virkeligheten finnes det bare én grunn til at det er mulig å fremstille vin av høy kvalitet i dette området, nemlig moderne produksjonsteknologi og en drue med navn verdejo.
– Jeg elsker denne druen, sier Victoria og holder smilende frem en klase som er klar til høsting om noen uker. – Verdejo er liten, nøysom og ganske sær, men passer perfekt med jordsmonn og klima i dette området. Det er en drue som er full av personlighet.
Den lille og nøysomme verdejodruen er en feelgood-historie for vinelskere som ikke ønsker at vin skal smake det samme, uavhengig hvor den kommer fra. Vimakerne i Rueda har våget å satse på sitt beste kort, nemlig en lokal drue som er forankret både i jordsmonn og tradisjon. Så kort tid tilbake som i 1993 var bare 30 prosent av vinmarkene i Rueda verdejo. I dag dekker druen mer enn 80 prosent.
Victoria Pariente har investert millioner av euro i moderne utstyr som skal sikre kvaliteten på vinen. Hun vet at det er friske og fruktige viner som nå gjelder.
– Å lage god hvitvin er vanskelig, fastslår hun. Druen er langt mer følsom , og produksjonen tilsvarende kostbar. En ung, frisk hvitvin er langt mer komplisert å fremstille enn for eksempel en rød bordvin. Vi som lager hvitvin er de fattige brødrene, men for øyeblikket seiler vi i medvind. Det er et økende konsum av hvitvin over hele verden.
Neste gang du er i Spania bør du absolutt unne deg et glass verdejo. For ja, på barene er de på fornavn med denne velsmakende druen fremfor området den dyrkes i.
Bortebest var invitert til Segovia av Det spanske handelskammeret, men innlegget er ikke en betalt annonse. På slike turer står deltakerne fritt til å skrive det måtte ønske etter reisen, uten føringer fra arrangør.