Det er hardt å teste badetempen og prøvesmake vin, så da er det godt med en hvil under et tre. Slik tror reportasjesjefene at vi holder på når vi er ute og reiser. Men slik er det altså ikke. Når vi er ute på reise, står fotografene opp ved solnedgang for å jage lyset. Jeg er litt mer sen i sessen og må ha åtte espresso intravenøst før jeg klarer å jobbe. Men deretter er det fullt kjør. Noen blader bestiller for eksempel en spesiell type bildepakke til reportasjene: de vil ha bilde av sko og mennesker i en spesiell aldersgruppe, andre vil ha adrenalin, overraskende vinkler og kanskje en hval. Og så er det store og små intervjuer. I tillegg oppdager vi selv motiver eller historier som vi håper reportasjesjefen digger (eller så er han/hun idiot).
Så når det er lunsj, og sola kanskje står på, er det herlig å raske med seg litt godsaker fra butikkene fra stedet vi er på og dra på piknik, ja, for vi mener det er viktig å kjøpe varer som er produsert på stedet i butikker som er eid av lokale. Slik er vi med å gi folk på stedet inntekter. Er vi ved Middelhavet ser handlelisten ut som dette.
* Spekepølser
* Sødmefulle skinker med fin fettmarmorering
* Noen elegante oster, helst noe jeg aldri har prøvd før
* Salte ansjos i olje
* Godt brød
* Druer og annen frukt
* Vin, masse vin
Dette er vel en tradisjon som vi lett ta med oss hjem til Sofienberg-parken?
Oppdragsgivere: Har skrevet for cirka 40 magasiner og aviser, blant annet VG, Hjemmet, NTB Tema, Dagbladet Magasinet, A-magasinet, Dagsavisen, Henne, Kamille, DinSide og mexicanske Gatopardo. Jeg har vært bidragsyter i kokeboken Folk og mat, og i 2014 har jeg bidratt på kokk Ørjan Johannessens kokebok, Min mat.
Favorittsted: New York. Jeg elsker energien. De mange entreprenørene inspirerer meg. Det beste er likevel at jeg kan danse salsa med cubanerne på et hjørne og spise thaisuppe på det neste.
Beste reiseminne: Å kjøre i Sør-Amerika. Trafikkbildet er tidvis loco. Det beste er når vi har fått bilder og intervjuer på harddisken og kan ta en øl, enten det er i landsby i Amazonas eller i en storby som Bogotá, og snakke om dagens opplevelser.
Verste reiseminne: Da min sønn som da var 12 år og jeg ble anholdt av politiet Cuba. Vi ble holdt på politistasjonen noen timer og politiet ville blant annet “fjerne filmen” i kameraet.
