Tarifa- byen der ingen går til frisøren

sommerhaar
Dette er grunnen til at det bare finnes to frisørsalonger i Tarifa.

Jeg elsker Tarifa! Byen som ligger på Spanias sørspiss så tett inntil Afrika at du nesten forventer å se kameler i gatene. Det gjør du selvsagt ikke. Det du derimot ser er kjekke surfere som bærer brettene sine under vakkert modelerte overarmer gjennom labyrintgatene i gamlebyen. Tarifa er en av Europas surfehovedsteder. Skjønt hovedstad er å ta kraftig i for et sted hvor det bare bor i underkant av tjuetusen mennesker.

Om sommeren er det ikke bare surfebicepsene som svulmer. Også befolkningen, ettersom det valfartes hit i russebilaktige campervans som peser seg over fjellovergangen som skiller den turistifiserte Solkysten fra den bohemske Lyskysten.

Lyskysten_06

Butikken kommer til deg. Eduardo selger håndlagde smykker på stranda i Tarifa.

Peelinghelvete

Når sommeren etterhvert kommer krypende – og det gjør den ganske snart på spanske breddegrader – så er det hit jeg drar hver gang jeg finner en liten luke i deadlinekjøret. Det er her jeg lader batteriene ved å kaste meg ut i de klareste, mest turkise bølgene jeg vet om. Vi snakker karibisk standard.

Men det er også her jeg forbanner vinden som rusker og river, og gjør solingen til et sant peelinghelvete. Både ponientevinden og levantevinden viser muskler her hvor Middelhavet møter Atlanteren.  Men innimellom roer det seg ned. Da sitter surferne på vent, mens vi andre boltrer oss i de himmelske omgivelsene.

Lyskysten

Vill, vakker og vindblåst. Tarifa er mitt Karibia i Europa.

Sjekk vindmeldingen

Takket være vindene, finnes det bare to frisørsalonger i Tarifa. Ingen gidder å bruke penger på en frisyre når den spoleres med én gang du stikker hodet ut av døra uansett. Her er det spenner og hårstrikker som gjelder, og jeg har hørt historier av folk som har blitt drevet til vanvidd av vindene. I fjor sommer traff jeg en jazzsangerinne som rett og slett hadde snauet seg, fordi hun ikke orket flere hårstrå i munnen og øynene. True story. Når det er sagt: Sjekk WINDFINDER før du drar hit! Det gjør jeg, og regelen min er at alt under 7 knop per sekund (= 13 km i timen) er akseptabelt. Får du det helt ned i 3 eller 4, så er det bare å sette kryss i taket og bli der så lenge du kan.

Lyskystens beste strender

Vibeke Montero
 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet…

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *