Europas byer er så proppfulle av turister at beboerne nå demonstrerer for å begrense turismen. Har du vært på sommerferie i Europa i sommer, har du garantert kjent på følelsen selv: Av å stå i kø, gå i andres fotspor og kjenne at ferielivet mangler den dråpen av autentisitet som skal til for at du kan slappe av og trives.

Så hva kan vi gjøre? Finne nye steder. De er selvsagt ikke nye for de som bor der, men de føles nye – og ekte.

Her er en liste med 5 forslag til steder jeg har falt pladask for:

Brighton i stedet for London

Herlige stemning og små forhold i London by the sea.

Brighton kalles gjerne «London by the sea», og det er det to grunner til:

  1. Byen ligger ved havet.
  2. Brighton er en shoppinghimmel og et sted med ung puls og kule restauranter.
Brighton er heftig, og jeg må selvsagt smake på spesialiteten ål i gele.

Jeg er glad i London, men har jeg bare en helg til rådighet, hopper jeg heller på toget til Brighton.  Det tar en halvtime fra Gatwick, og jeg er langt mer effektiv på shoppingfronten her enn i hovedstaden, hvor jeg ofte blir gående og virre i utvalget. Måkeskrik og Pimms på stranda får du med på kjøpet.

Her er min guide til 24 timer i Brighton

Nantes i stedet for Paris

På to timer kommer du deg fra Paris Montparnasse til Nantes med hurtigtoget TGV. Det er den tiden det tar å stå i Eiffeltårnkø, så du har ingenting å tape. Nantes ligger der Loireelven renner ut i Atlanteren, og var lenge en glemt industriby. De siste ti årene har byen gått gjennom det byutviklere kaller et ansiktsløft, og nå er Nantes et sted jeg gjerne tilbringer en langhelg. At du kan spise deilig, fransk mat sier seg selv. Det er jo halve Frankrike-opplevelsen uansett hvor du drar!

Nantes har rustet seg opp med spennende opplevelser i en nydelig setting.

I tillegg har Nantes blitt en skikkelig kunstby. Prøv å ta med barna til Louvre, og se hvor lenge de holder ut. Mona Lisa med femhundre andre turister foran, gjesp! I Nantes er mange av museene er interaktive, hvilket vil si at barna vil elske dem! Synes du det høres kjedelig ut med museer? Jeg lover at den gamle kjeksfabrikken til LU, som nå er omdøpt til Lieu Unique (unikt sted). Det samme vil Les Machines de l’ile de Nantes. For akkurat som Paris, har Nantes en egen øy, og her er det bygget en interaktiv maskinpark i tråd med byens store sønn Jules Vernes visjoner. Det var mye info på en gang. Men sånn er Nantes: Opplevelsene står i kø!

Cadiz i stedet for Barcelona

Cadiz er køfri og utrolig vakker.

Cadiz er Europas eldste bebodde by, og bare det sier litt om hvorfor du bør besøke den. Jeg er i Cadiz hver sommer, og hver gang gripes jeg av hvordan innbyggerne må ha følt det når de så de gamle karavellene komme tilbake fra Den nye verden (det amerikanske kontinentet), fullastet med krydder, kakao, tobakk, ananas og gull. Fortsatt kan man bestige Torre Tavira, som er et av de opprinnelige tårnene som ble brukt for å speide utover horisonten. På 1700-tallet var Cadiz en av Europas vakreste byer, og mye av den rikdommen kan sees i dag. Blant annet i byens katedral som er kronet med en spektakulær, gylden kuppel. I tillegg kan du spise deg lykkelig på den lokale spesialiteten «pecaito frito», og skylle det ned med en iskald cruzcampo. Nam, nam! Billigere enn Barcelona er det også.

Riviera di Ponente i stedet for Côte d’Azur

Min favoritt langs Riviera di Ponente er Cervo.

Første gang jeg kom til Riviera di Ponente, som strekker seg fra grensen med Frankrike, forbi havnebyen Genova og omtrent til La Spezia, følte jeg at jeg hadde oppdaget et skjult Italia. Her er det rufsete sjarmerende fremfor pastellfarget idyll som i Cinque Terre. Restaurantene er mer «Bare finn dere et bord, så kommer jeg bort med vin og brød» enn «Hej, talar ni svenska?». Riviera di Ponente en deilig, nedpå og upretensiøs cocktail som jeg ble umiddelbart glad i. Et herlig alternativ til den franske rivieraen der du betaler blodpriser for alt du foretar deg – og hvor du sitter i bilkø nesten hele tiden.

Český Krumlov i stedet for Praha

Český Krumlov sender fantasien til eventyrland.

Første gang jeg var i Praha var rett etter jernteppets fall i 1991, og jeg syntes hele byen var magisk. Jeg dro rett hjem og leste Kafka, og drømte meg tilbake til de fornemme konditoriene, den latterlig billige ølen og Karlsbroa som var like vakker som en fata morgana. Det skulle ta åtte år før jeg returnerte, og da hadde byen endret seg. Magien hadde rent ut gjennom brosteinen. I 2001 da jeg dro tilbake en tredje gang, var det ikke noe poeng i å late som engang. Byen var infisert med plastsouvenirer, paraplyguider og køgåing. Det var sånn jeg oppdaget Český Krumlov. En langt mindre by en Praha, men med magien intakt.

Turen tar tre timer med offentlig transport, men du kunne like gjerne ha reist hundre år bakover i tid. Du slipper selvsagt ikke unna turistene her, byen er tross alt på UNESCOs verdensarvliste, men hvis du overnatter, vil du oppleve at mange av turistene forsvinner på kveldstid. Sånn at du kan nyte en romantisk rusletur langs Vltava-elvens bredder og nyte synet av byslottet mens solen går ned. Min favoritt i Český Krumlov er Egon Schiele-museet, fordi jeg elsker denne kunstneren. Han bodde i byen under sitt kunstnerliv og skapte furore da han malte aktbilder av byens unge jenter.

God ferieplanlegging! Og har du noen tips til gode alternativer til de stedene vi er «programmerte» til å reise til, så del de gjerne i kommentarfeltet!