Det er sommer, og da finner du meg ofte i Tarifa, surfebyen på Spanias absolutte sørvest-spiss der livet har en deilig, finstemt rytme jeg elsker. Stranda her er et kapittel for seg selv, men kjærligheten min til Tarifa handler vel så mye om god mat. Kanskje fordi favorittrestaurantene mine handler vel så mye om kjærlighet som om mat?

En gang var nemlig ‘Los Mellis’ drevet av to tvillingbrødre, som jobbet skift bak baren. På kjøkkenet jobbet fruene deres. Men en dag fikk svigerinnene nok av hverandre, så da måtte tvillingbrødrene finne en annen løsning.

Uansett hvilken restaurant du velger, så kan du være sikker på at kvaliteten er høy, og regningen lav. Vi pleier å betale omtrent tretti euro for et komplett måltid for to inkludert en flaske vin.

‘Los Mellis’ betyr tvillingene, så da ble løsningen at en av dem åpnet en ny restaurant som heter ‘El Otro Melli’ – den andre tvillingen. ‘Los Mellis’ lever fortsatt videre under samme navn, men kun med en tvillingbror bak baren. Men det gjør ikke noe. Brødrene er like som to dråper vann, så jeg som gjest merker ingen forskjell.

Ramón Cardenas Melendez driver den originale 'Los Mellis', mens broren Pepe åpnet 'Den andre Tvillingen'.
Ramón Cardenas Melendez driver den originale ‘Los Mellis’, mens broren Pepe åpnet ‘Den andre Tvillingen’.

Mat med sjøsprøyt

Begge restaurantene er blant Tarifas beste. De har fantastisk mat på menyen, mye godt fra havet så klart, ettersom vi befinner oss akkurat der hvor Middelhavet og Atlanterhavet smeller sammen. Mine favoritter er croquetas de sepia (svarte kroketter lagd av blekksprut), mejillones (blåskjell), presa (utsøkt skulderstykke av iberisk svin) og selvsagt albondigas de atun (tunfiskkjøttboller). Uansett hva du velger, så kan du være sikker på at kvaliteten er høy, og at regningen blir lav. Vi pleier å betale omtrent tretti euro for et komplett måltid for to inkludert en flaske vin.

Lyskysten, mitt sommerparadis

Kulinarisk kappløp

Blekksprutkroketter er bare en av spesialitetene disse restaurantene tryller frem.
Blekksprutkroketter er bare en av spesialitetene disse restaurantene tryller frem.

Om jeg skal velge det beste kjøkkenet, så er det originalen Los Mellis som kommer først til målstreken. Men El Otro Melli er ikke langt bak, og jeg velger vel så ofte denne restauranten på grunn av beliggenheten på en av Tarifas koseligste, åpne plasser. Her er det en benk som brukes av gatemusikanter (som det finnes mange av), så stemningen er skikkelig lun og fin.

Disse tipsene deler jeg forresten med den største godheten som hjertet mitt kan by på. Jeg er fristet til å ikke dele i frykt for at disse stedene skal bli utvannet av turisme, men ettersom sharing is caring, så trykker jeg på publiserknappen nå før jeg rekker å tenke meg om to ganger.

Adresser:

Bar Los Mellis – Calle Guzmán el Bueno 16

El Otro Melli – Plaza de San Martin 5

Man kan ikke bestille bord på noen av restaurantene, men det er faktisk trivelig å ta en kald øl og se på folkelivet mens man venter.