17. mai i utlandet

Inga_og_Vibeke_17mai
Vi lar flaggene ligge hjemme på 17. mai.

Å tilbringe 17. mai i utlandet er for mange nordmenn helt utenkelig. For oss andre – som er glade i å reise – byr en ekstra fridag på muligheten til å vende wienerpølsene og overfylte restauranter ryggen og heller pakke kofferten. Det må være lov å prioritere shorts og t-skjorte fremfor bunad og pensko etter tidenes elendigste vår.

Med russedress i utlandet

Hvordan vi oppfører oss i utlandet på selveste 17. mai er en annen sak. Selv har jeg vært i Frankrike, England og Irland på den norske nasjonaldagen, og jeg har gjort alt fra å kle meg i russedress og feiret hemningsløst i byparken i Poitiers til å tilberede fårikål på puben der jeg jobbet i Irland. Ikke mine stolteste øyeblikk når jeg tar på meg etterpåklokbrillene.

Jeg velger allikevel å tro at vi som enkeltpersoner ikke støtet noen med å feire den norske nasjonaldagen på fransk og irsk jord. Men hvem vet. Kanskje lot noen seg irritere over at de ble servert norsk fårikål fremfor sin vanlige soda bread and soup of the day på stampuben?

Nostalgisk skvett

Etter å ha flyttet til Spania, hopper jeg over hele 17. mai. Savner jeg nasjonaldagens sus, drar jeg til Oslo for å feire. Blir jeg i Spania, baker jeg boller og gråter en nostalgisk skvett mens jeg ser barnetoget snirkle seg gjennom Karl Johan på TV. Barna mine ser som regel forskrekket på meg, og sier “Gråter du, mamma!?” Neida, svarer jeg, det er bare så fint. For det er fint. 17. mai er en vakker og fredelig hyllest til Grunnloven som gir oss de frihetene vi tar for gitt i dag.

Rusa på rødt, hvitt og blått

Det vi rødt-hvitt-og-blått-rusede nordmenn må huske – når vi blåøyde og sprekkferdige av stolthet over eget land – deltar på 17.mai-tog utenfor Norges grenser, er at ikke alle har samme forhold til flaggvifting som oss. Mange steder forbindes flagg med dype nasjonalistiske sympatier, og dyrking av nasjonale symboler har et negativt fortegn. Så selvom vår feiring er ment som en uskyldig folkefest, så må vi huske på at verden har mange nyanser.

I dag dukket følgende invitasjon opp i Facebookfeeden min:

17. mai-fest på Solkysten med slagordet “Hurrah for syttende mai!”

Sterk symbolikk

Jeg kommer til å droppe solkystfeiringen på stranda. Jeg kommer heller ikke til å troppe opp i sjømannskirken utenfor Fuengirola for å spise vafler og vifte med norske flagg. Det har aldri falt meg naturlig. Feiringen kan fort bli malplassert utenfor Norges grenser. Forsøk for eksempel å forklare for en italiener, spanjol eller franskmann hvor grensen mellom patriotisme og nasjonalisme går.

Vibeke Montero
 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet…

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *