Å tilbringe 17. mai i utlandet er for mange nordmenn helt utenkelig. For oss andre – som er glade i å reise – byr en ekstra fridag på muligheten til å vende wienerpølsene og overfylte restauranter ryggen og heller pakke kofferten. Det må være lov å prioritere shorts og t-skjorte fremfor bunad og pensko etter tidenes elendigste vår.

Med russedress i utlandet

Hvordan vi oppfører oss i utlandet på selveste 17. mai er en annen sak. Selv har jeg vært i Frankrike, England og Irland på den norske nasjonaldagen, og jeg har gjort alt fra å kle meg i russedress og feiret hemningsløst i byparken i Poitiers til å tilberede fårikål på puben der jeg jobbet i Irland. Ikke mine stolteste øyeblikk når jeg tar på meg etterpåklokbrillene.

Jeg velger allikevel å tro at vi som enkeltpersoner ikke støtet noen med å feire den norske nasjonaldagen på fransk og irsk jord. Men hvem vet. Kanskje lot noen seg irritere over at de ble servert norsk fårikål fremfor sin vanlige soda bread and soup of the day på stampuben?

Nostalgisk skvett

Etter å ha flyttet til Spania, hopper jeg over hele 17. mai. Savner jeg nasjonaldagens sus, drar jeg til Oslo for å feire. Blir jeg i Spania, baker jeg boller og gråter en nostalgisk skvett mens jeg ser barnetoget snirkle seg gjennom Karl Johan på TV. Barna mine ser som regel forskrekket på meg, og sier «Gråter du, mamma!?» Neida, svarer jeg, det er bare så fint. For det er fint. 17. mai er en vakker og fredelig hyllest til Grunnloven som gir oss de frihetene vi tar for gitt i dag.

Rusa på rødt, hvitt og blått

Det vi rødt-hvitt-og-blått-rusede nordmenn må huske – når vi blåøyde og sprekkferdige av stolthet over eget land – deltar på 17.mai-tog utenfor Norges grenser, er at ikke alle har samme forhold til flaggvifting som oss. Mange steder forbindes flagg med dype nasjonalistiske sympatier, og dyrking av nasjonale symboler har et negativt fortegn. Så selvom vår feiring er ment som en uskyldig folkefest, så må vi huske på at verden har mange nyanser.

I dag dukket følgende invitasjon opp i Facebookfeeden min:

17. mai-fest på Solkysten med slagordet «Hurrah for syttende mai!»

Sterk symbolikk

Jeg kommer til å droppe solkystfeiringen på stranda. Jeg kommer heller ikke til å troppe opp i sjømannskirken utenfor Fuengirola for å spise vafler og vifte med norske flagg. Det har aldri falt meg naturlig. Feiringen kan fort bli malplassert utenfor Norges grenser. Forsøk for eksempel å forklare for en italiener, spanjol eller franskmann hvor grensen mellom patriotisme og nasjonalisme går.