Vandre med løver på Mauritius
Hva får en løve til å vandre passivt side om side med en gjeng turister som har spist bacon til frokost?
Hva får en løve til å vandre passivt side om side med en gjeng turister som har spist bacon til frokost?
– Casela Wildlife Park, sier jeg til sjåføren som har kommet for å hente meg på Ambre Hotel på østkysten av øya. Østkysten er Mauritius’ vakreste, der femstjernershotellene lett kunne ha laget et eget stjernebilde.
Vestkysten derimot, rommer mer historie. Hovedstaden Port Louis, slaveklippen Le Morne Brabant og den botaniske hagen Jardin de Pamplemousse gir et kulturelt alibi til bryllupsreiseøya.
Det tar drøye to timer å kjøre til Casela, og jeg skal innrømme at tanken på å vandre med løver får meg til å lure på om det var lurt å spise bacon til frokost. Kanskje lukter jeg bacon? Kanskje blir jeg deres lunsj?
– Dere må ikke bøye dere ned, ikke løpe og for all del ikke klappe dem på hodet, lyder instruksene fra Darren. Han er en av dyrepasserne på Casela, og gir oss en innføring i hvordan vi skal oppføre oss blant løver som hverken befinner seg bak glass eller gjerder.
Så får vi utlevert en trestokk på tykkelse med en blokkfløyte hver. – Løvene er trent til å respektere mennesker med stokker, forklarer Darren, som forøvrig heller ikke bærer våpen av noe slag, i hvertfall ikke synlig.
Så går vi inn i den delen av parken som er avstengt for safari. Minutter etter kommer det to løver luntende. Dype nakker, høye skuldre, lave hoder. Tanken går til savannen. En er liten og gul, og minner om et kosedyr. Hun heter Matala. Den andre er toåringen Zaza, en stor, hvit løve som er bragt inn fra et reservat i Sør Afrika.
– Det finnes bare sekshundre hvite løver igjen i verden, forklarer passeren hennes, og legger til at hvite løver sies å ha en spirituell forbindelse med høyere makter.
Nasjonalparken Kruger var tidligere det stedet der man hadde størst mulighet til å se ville løver, men det er i ferd med å forandre seg. Faktum er at verdens løvebestand er på vei nedover i et alarmerende tempo. For femti år siden fantes det over hundretusen ville dyr på det afrikanske kontinentet. I dag finnes det færre enn trettitusen. Mye på grunn av troféjegere som går etter de store hannløvene som skal holde bestanden oppe.
De lokale stammefolkene går også etter de fullvoksne hannløvene i sine tradisjonelle riter når gutter skal bli til menn. Og sist, men ikke minst, tar menneskene i større grad over løvenes territorie, og beskatter naturen slik at det ikke er mye mat igjen til de store kattedyrene. I Tanzania og Kenya der løvebestanden er størst, råder det en ‘dem eller oss-holdning’ blant befolkningen.
Jeg var skeptisk før besøket mitt til Casela. Jeg har i utgangspunktet ikke sansen for dyr i fangenskap. Jeg forventet neddopede, slække løver, og fikk vel egentlig oppleve det. Man trenger ikke ha en mastergrad i zoologi for å forstå at disse løvene ikke går til angrep fordi de er så sløve at de ikke orker. Instinktene deres er neddopede, og trestokkene vi bærer på minner dem nok på hva som er i vente dersom de skulle finne på å utagere.
Tipset vårt er: dropp dette. Dra heller på safari på fastlandet, der du betaler verdifulle inngangspenger til nasjonalparkene som sørger for å beskytte dyrene i sitt rette element.
Bortebest brenner for dyrevelferd, og har følgende tips: Disse opplevelsene bør du droppe hvis du er glad i dyr