Tyrkias spøkelsesby

Turistsesongen var ennå ikke i gang for fullt den vårdagen vi skranglet de åtte kilometrene opp fra kystbyen Fethiye i den trange rutebussen (dolmus) opp til Kayaköy. På somrene er denne spøkelsesbyen en turistmagnet med mer enn 60 000 solgte billetter i året.

Høytidstemning

Denne formiddagen er vi bare en håndfull som går av bussen for å ta fatt på vandreturen gjennom landbyen som fra droneperspektiv vil fortone seg som en bratt skråning full av mosegrodd gråstein.

Rundt oss er det så stille som det sømmer seg en spøkelsesby. Bare insektene surrer der de suger til seg sødmen fra blomstene som vokser ut av de forvitrede veggsprekkene. Selv snakker vi lavmælt til hverandre der vi deler inntrykk og refleksjoner på vår langsomme klatretur opp mot restene av landsbykirken på toppen av høyden. Andektig må være riktig beskrivelse av sinnsstemningen.

Tvangsflytting

Kayaköy, eller Levissi som er det greske navnet på landsbyen, er mer enn 2000 år gammel. Den ble grunnlagt av grekere, og rundt 2000 greske familier bodde her frem til de ble satt på dør. Ut fra ruinenes tilstand skulle man tro at byen ble fraflyttet for flere hundreår siden.

I virkeligheten er det bare 95 år siden utfallet av den gresk-tyrkiske krigen i 1923 tvang 1,6 millioner mennesker på flukt. Tyrkere bosatt i det som etter fredsavtalen ble Hellas, måtte flytte hjem og grekerne ble drevet ut av Tyrkia.

d

De drøyt 500 bygningene i Levissi ble stående tomme. Innbyggerne fikk ikke med seg særlig mer enn det de stod og gikk i. Muslimer som kom fra Hellas fikk tilbud om å flytte inn i Kayaköy, men de fleste avstod. De får som prøvde seg, mente at det spøkte i landsbyen.

Bruk fantasien

Og i følge Stian Bromark, forfatteren av boka «Hjemreiser. Arven etter folkeutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia», er Kayaköy et sted som kan gi fantasien fritt spillerom:

— Da vil man få øye på greske barn som leker i gatene, mødre som tilbereder moussaka til middag og fedre som sitter rundt tavernaen og spiller backgammon. Byen var livlig for 100 år siden. Nå står bare ruiner med fantomsmerter tilbake.

For den som kanskje lurer på hvorfor denne posten startet med en restaurant og en høne, så fortsetter fortellingen her. Rett ved inngangen til ruinbyen ligger restauranten som bærer byens opprinnelige navn – Levissi. Med «garden» i tillegg. Det vakre herskapshuset som for 15 år siden ble omgjort til restaurant er mer enn 400 år gammelt.  Det er også steinovnen hvor signaturretten – kleftido – tilberedes.

Det er denne hovmester Ramazan Yüksed  peker på når vi ber om hjelp til å velge hovedrett på det rikholdige menykartet.

— Kleftido er lammeskank på gresk vis. Den er langsomt kokt i fire timer og smaker himmelsk.

I den siste utgaven av Lonely Planets Tyrkia-guide  står Levissi Garden oppført under oversikten «Meals of a Lifetime». Den æren er bare fem av landets restauranter blitt til del.

Tiggende høner

Riktignok er det ikke mer enn 15 år siden restauranten ble startet, men steinhuset  den holder til i, er mer enn 400 år gammelt. Fra et lekkert dekket terassebord har vi utsikt til spøkelsesruinene. Noen brunspraglede høner rusler i gresset utenfor den romslige terrassen hvor bordene nå fylles opp til lunsj.

Innimellom vipper et par av dem innom for å tigge mat fra restaurantgjestenes bord. Kelneren føyser dem avgårde, men vi kan ikke annet enn å le. Det er første gang vi har opplevd tiggende høner. Like fullt er vi ikke innstilt på å dele en smule fra den retten som settes på bordet foran oss.

Kjøttet er så mørt at fibrene faller fra hverandre ved bare et lite dytt med gaffelen. Det har følge av potetmos og trauste grønnsaker som blomkål og brokkoli. Prikken over i’en er himmelsk vinsaus med dryss av ferske urter.

— Alle ingredienser kommer fra nærområdet, og alt er laget på restaurantens eget kjøkken, bedyrer hovmester Ramazan mens han fyller opp rødvinsglassene.

Velkommen

Vinen på Levissi Garden er forøvrig et kapittel for seg. Restauranten har en imponerende vinkjeller som utelukkende byr på tyrkiske viner. Kjellerbaren er alltid første stans på den kulinariske reisen Levissi Garden kan by på. Den innledes med omvisning blant støvete flasker og et lite fordrag om tyrkisk vinproduksjon.

— Poenget er at dere skal få smake dere frem til de vinene dere ønsker å drikke til måltidet, forklarer han. Smakstesten er helt gratis. Dere kan prøve så mange viner dere vil.

Sjelden har jeg følt meg så velkommen, og så godt tatt vare på, under et restaurantmåltid. Tyrkerne er da også kjent for sin gjestfrihet. Bortsett fra at UD oppfordrer til forsiktighet ved reiser i den sørøstlige delen av landet, er ikke frykt for terror noen grunn til å la være å dra til Tyrkias smellvakre vestkyst.

Som Stian Bromark understreker:

—Jeg har reist regelmessig til Tyrkia under de siste årenes uroligheter, og har aldri følt meg utrygg. Terroren rammer mer vilkårlig i byer som London, Paris, Nice og Barcelona. Folk er like gjestmilde som alltid, men mer begeistret og takknemlig for å se en europeisk turist.

Slik kommer du dit: Norwegian flyr til Antalya hele året. Derfra kan du ta buss de drøye 20 milene til Fethiye, men det enkleste er leiebil – eller å bestille transfer hos for eksempel Fethiyelovers ([email protected]). Da blir du hentet på flyplassen og brakt til døren der du skal bo.

På sommeren flyr Norwegian til flyplassen Dalaman, ukentlig fra Gardermoen. I sesongen gar det også charterfly til Dalaman. Herfra er det bare 47 km til Fethiye.