Svette, glede og to hjul

 

[dropcap letter=»P»]å Menorca, lillebroren til Mallorca, er det nok av utfordringer. Det er blant annet krevende å riste over små og store knauser og gjennom kratt som dekker til de støvete stiene. Men du verden så morsomt. Musklene skjelver og du glemmer fort ubetalte regninger mens du konsentrerer deg om å holde balansen mens du sikksakker deg over skog og hei. Så plutselig, kommer du til veis ende. Stien faller og nedenfor ligger det en hvit bukt. Smaragdgrønt vann. Hva er vel bedre? Nada!

Både Star Tour og Ving melder om at folk gjerne vil sykle i ferien. Jeg slutter meg helhjertet opp om det. De lange øktene ved skrivebordet, gir meg kløe. Å bruke kroppen ute på tur, kjennes riktig. Jeg har oppdaget at jeg kan sykle over alt i verden. Mens sykkelen min her hjemme, kjennes ut som en Lada fra 1962, er alle syklene jeg har prøvd ute i verden, vært de reneste Lamborghinier. Setene er laget for damerumper, fjæringen er superb og de veier like mye som en Chanel-veske. De er perfekte. Vi snakker kjøreglede.

[dropcap letter=»M»]en du behøver ikke å dra ut i naturen for å sykle. Det er vel så fint å sykle i for eksempel Bangkok. Men kanskje ikke akkurat i de trange gatene som går på kryss og tvers og er full av tuk-tuker og tutende biler? Flere selskaper leier ut sykler og har guider som kan følge deg ut av trafikken og inn i et av Bangkoks kanalsystemer. Her er skogen tett, men så inne i mellom dukker det en hage opp. Eller et lite marked hvor man kjøpe en lekker liten thai-tapas. Veiene er ganske smale, og med vann på begge sier, innrømmer jeg at jeg måtte leie sykkelen et par strekninger. Jeg er jo ikke Lars Monsen, heller.

[columns_row width=»half»] [column]

[/column] [column]

[/column] [/columns_row]

[dropcap letter=»I»] North Dakota, smiler prærien bredt i sola. Det vokser yuccakaktus, solhatt, villsolsikker, huckelberry-busker her. Præriehundene piper som marsvin før de skyter seg ned i jordhullene sine som prosjektiler. Her og der løfter prærien seg opp og byr på noen røffe canyons. Om du er helt stille, kan du se villhester og bison, slik som jeg gjorde. Utrolig nok, midt i det ville vesten, kan du sykle. Og det er fantastisk. De vilt spreke guidene her brenner for prærien sitt og forteller det du ønsker å vite om planter og dyr. Ikke minst de blodige historiene om da de europeiske inntrengerne slåss mot urfolket som bodde her.

Spørsmål? Skriv til [email protected]

Foto: Fran Fernández