Så fjæra fyker på Trinidad og Tobago
På karneval på Trinidad og Tobago lurer jeg på om jeg får sparken og blir skilt etter å ha vært med på dette partyet.
På karneval på Trinidad og Tobago lurer jeg på om jeg får sparken og blir skilt etter å ha vært med på dette partyet.
[dropcap letter=»Y»]ou will get charged for wining like that, er refrenget i socasangeren Machel Montanos ville karnevalslåt som går på repeat på Trinidad og Tobago.
Om jeg bare blir tiltalt for winingen (trinidad-engelsk for dansing), er det bra, tenker jeg. Jeg kommer mest sannsynlig til å få sparken og mannen min kommer til å gå fra meg. På hodet har jeg oransje fjær. Antrekket består av åtte gullenker. Bak meg danser en høy fyr så tett mot baken min at jeg kan ta pulsen hans.
Den flere tusen mann- og kvinnesterke karnevalstruppen, Yuma, eksploderer i glede i det de, vi, dundrer over scenen i Trinidad-karnevalets store høydepunkt, The Parade of the Bands. Rumpene rister, vibrerer og disser. Kvinnene smeller i spagaten og rister på puppene mens de smiler, smiler, smiler. Mennene kaster seg over jentene og viser hva de er mann for, og det er nesten i overkant av hva jeg kan og dessuten synes er anstendig oppførsel.
Dette er høydepunktet og enden på karnevalet, det er ett år til neste gang og man må bare få det ut; livsgleden, villskapen, kåtskapen, frustrasjonene, ja, alt som bor i en. Det må ut! Karnevalet varer kanskje i en uke eller så, men karnevalsforberedelsene startet allerede ved enden på det forrige. Det er en syklus, et virus som overføres fra mor til barn. Det er umulig å se begynnelse og slutt.
– Vi har det i blodet, sier Elton Pouchet fra hovedstaden Port of Spain på Trinidad og Tobago.
Den godt voksne mannen i sekstiåra stiller i med hodepynt og sko som tåler en hel dags dansemarsj i heten. For i det karnevalet ble rundet av i fjor begynte folk straks å planlegge fargene på fjærene til neste års karneval.
– Det er en syklus. Vi lever normalt og så slipper vi oss løs under karnevalene, sier Pouchet.
Se bildene fra det eksplosive karnevalet på Tenerife, Kanariøyene »»
[columns_row] [column]
[/column] [column]
[/column] [/columns_row]
[dropcap letter=»K»]arnevalene i Brasil er kanskje mest berømte, men karneval feires nesten over hele verden. Man antar det var i Europa det oppstod, selv om det finnes teorier på at det fantes lignende festligheter i Mesopotamia. Ordet karneval kommer av ordene carne levare eller carnelevarium som betyr å legge til side kjøttet. Feiringen faller sammen med starten på den strenge fasten katolikkene har praktisert. Men det antas at karnevalet oppstod lenge før Europa ble kristnet og at festen opprinelig kan ha vært en fruktbarhetsfeiring. Verdens karneval har mange av de samme ingrediensene i oppbygging, men hvert og et har sin lokale vri og sitt eget krydder.
På Trinidad og Tobago vikler nasjonens mørke historie seg inn i dagens feiring. Slavedriften ble avviklet på de to karibiske øyene i 1833, noe de frigjorte slavene feiret med å brenne sukkerrør, cannes brûlées (som ble uttalt Canboulay), først på frigjøringsdagen, senere på karnevalet. Samtidig brukte folk stokker som rytmeinstrumenter. Men den daværende hvite overklassen forsøkte å gjøre ende på frigjøringsmarkeringene ved å fordømme den moralsk og juridisk. Rytmene var hedenske og kunne antakelig innholdet kodede opprørske meldinger, ikke minst var det farlig å løpe gjennom byen med brennende fakler. Det endte i et Canboulay-opprøret i 1881, hvor folk sloss for retten til å feire nettopp slik de ville. Flere opprørere ble skutt. Men kunne man ikke lage rytmer med stokker, så fant man noe annet: oljefat. I dag gjenfortelles historien gjennom et ritual der deltakerne, tidlig om morgenen, fredag før paraden, holder bambusstokkonsert og brenner sukkerrørsfakler. Oljefatene er for lengst utviklet til sofistikerte instrumenter og flere hundre steelbands konkurrer om ære og store dollarbeløp i tiden frem mot karnevalet.
Karnevalet forandrer selvbildet ditt »»
[dropcap letter=»Y»]uma gir alt. Selv om vi har festet i en uke, og bare sovet en liten time nå og da, skjelver scenegulvet under tusenvis av vibrerende lår. Ingen vil ned fra scenen, men neste band presser på mot vaktene. Nå er det deres tur til å vise dommerne hvem som ha de fineste fjærene, hvem som kan danse mest.
– Et år til neste gang, sier Elton Pouchet. – Mange får postkarnevalssyndrom. Men da er det bare å begynne å planlegge neste års fest.
Tilbake på scenen og i gatene ligger et lett teppe av sjokkfargede fjær.
De store høydepunktene under karnevalet på Trinidad og Tobago faller i år til 27. og 28. februar.
Spørsmål eller kommentarer? Skriv til [email protected]