Denne blogger skal ikke gi seg ut for å være en geografisk allviter. Zamosc hadde aldri vært i nærheten av min kunnskapsmessige radar før den vårdagen med skrå ettermiddagssol da jeg befant meg på rådhusplassen. Og kjente meg overveldet. Foranledningen var en pressereise i regi av Polska Statens Turistbyrå.

PASTELLER: Den vakre plassen som jeg ikke ante noe om, gir litt «klype-meg-i-armen»-følelse. De armenske husene i bakgrunnen har fått tilbake sine opprinnelige pastellfarger, rekonstruert etter gamle malerier. (Foto: John O. Egeland).

Den perfekte by

På den korte flyturen mellom Torp og Lublin hadde jeg skrålest om byen jeg skulle til, og knapt husket navnet på, i Lonely Planet’s Polen-guide. Da fikk jeg med meg at Zamosc kom på UNESCOs liste over verdens kulturarv i 1992. Pluss at Zamosc gjerne omtales som den «perfekte renessanseby», «arkadenes by» og «Nordens Padova». Uansett kallenavn så er den store, kvadratiske plassen i gamlebyens hjerte en åpenbaring. Den regnes som en av de fineste bytorg i Europa. Målene er 100 meter i hver retning, og plassen er omkranset av nyrestaurerte bygninger i glade farger. Rådhuset, som i sin første versjon stod ferdig i 1651, har fått tilbake sine originalfarger av rosa og eggeskall. Ved siden av den imponerende storstuen ligger kunstferdige bygninger som i sin tid ble oppført av armenske kjøpmenn. To av dem er i dag innredet som bymuseum.

— På 1500-tallet var Zamosc en rik og blomstrende by som trakk til seg driftige kjøpmenn fra en stor omkrets, forklarer vår byguide Jarek Osóbka. Med sin beliggenhet var byen et knutepunkt på handelsveiene mellom Polen og Ukraina. Hit kom armenere, jøder, ungarere, grekere, tyskere, italienere og skotter for å bidra til velstanden.

— Dette er en del av Europa som er langt mer eksotiske enn «enn langt-vekk-i-stan», og som det haster å reise til. Hvis du ikke dro østover med én gang etter at muren falt, så pakk ryggsekken og kom deg avsted, oppfordrer den kjente reisejournalisten Jens A. Riisnæs. Han innrømmer at heller ikke han hadde hørt om Zamosc før få år tilbake, før han fortsetter: — Det er fortsatt mulig å finne restene av det gamle Europa. Eiffeltårnet vil stå der lenger enn jeg lever.  Som oppdagelsesreisende er det vesentlig å ta for seg av det som vil bli borte, som den støvete atmo.

Søkkrik adelsmann

Med patriotisk begeistring legger Jarek ut om byens helt spesielle historie. Den strekker seg tilbake til siste halvdel av 1500-tallet. Da hadde den søkkrike, kultiverte adelsmannen Jan Zamoyski kommet på ideen at han skulle få bygget en helt perfekt by ute på det fruktbare bondelandet mellom Lublin og grensen til Ukraina.  Byen skulle bli et hovedsete for hans egen familie, og et senter for lærdom, kultur, religion og handel. Selv hadde Zamoyski blant annet studert ved universitet i Padova nord i Italia.

Til oppgaven å designe byen og flere av de viktigste bygningene, hyret han den italienske stjernearkitekten Bernardo Morando. Elleve år etter at arbeidet startet i april 1580, stod byen ferdig med 270 smellvakre bygninger. Det er disse som gjennom de senere årene er blitt møysommelig restaurert. At fargene både er sterkere og dristigere enn den terrakottafargen vi gjerne forbinder med italienske renessansebyer, skyldes at originalfargene er hentet frem fra gamle malerier.

Norske midler

—For nordmenn må det være interessant å vite at deler av restaureringsarbeidet er gjort med norske bidrag, fortsetter Jarek ivrig. Zamosc har fått 150 millioner norske EU-kroner øremerket å ta vare på den historiske byen.

SALUTT: Skytebasen avfyrer en historisk salutt til ære for norske journalister og som takk for det rause bidraget fra norske myndigheter til restaurering av byen. (Foto: John O. Egeland).

 

Deler av disse midlene har gått med til å gjenoppbygge det imponerende festningsverket som omringer byen. For grunnleggeren var det viktig at Zamosc skulle kunne stå i mot fremmede krigsmakter. Både kosakker og svensker måtte gi opp da de på slutten av 1600-tallet forsøkte å erobre byen. Ved inngangen til festningen henger det i dag en plakat som forteller at restaureringen er finansiert med midler fra Norge og Island.

En reise i tid

Med en slik historie er det ikke annet å vente enn at det fyres av en kraftig kanonsalutt i det den lille gruppen med norske journalister kommer ut fra festningsvollen. Drønnene sitter i ørene langt inn i den fredelig middagen vi senere skulle spise på byens hyggeligste kjellerrestaurant,  Muzealna (www.muzealna.com.pl). Den befinner seg i et av de armenske husene på Rådhusplassen, og byr på velsmakende, kortreist mat. Der skåler vi i skummende ølseidler og kjenner oss svært priviligerte over muligheten til å skru klokka noen tiår tilbake i tid.

Slik kommer du dit

Det ungarske lavprisselskapet Wizz Air (www.wizzair.com) flyr to ganger i uken (fredag og mandag) mellom Torp Sandefjord og Lublin. Bestiller du i god tid før du skal reise, kan du få svært rimelige billetter. Fra Lublin går det både tog og buss til Zamosc.

Overnatte

Byens hoteller står dessverre ikke i stil med byens renessanseskjønnhet, men Hotel Renesans (www.hotelrenesans.pl) er invendig renovert, byr på brukbar komfort og ligger fem minutters gange fra den store plassen. Pris er ca kr 500 per natt for et dobbeltrom.