Cuba, øya der husene raser sammen

Cuba car Spencer Montero
Cuba har patina. Det skyldes politisk vanstyre og fattigdom. Foto: Spencer Montero

Se Cuba før det er for sent, har turoperatørene i sine reklame. For sent for hva? Før husene detter ned i hodene på folk, slik som en bygning i Habana vieja eller gamle Havanna, gjorde denne uken. Fire mennesker døde og flere ble såret, meldte blant annet statsavisen Granma. For slik er Havanna: hinsides falleferdig. Enkelte gater i gamle Havanna ser ut som krigssoner som følge av at det ikke finnes verken penger eller utstyr til å vedlikeholde bygg – eller til bare å sikre dem. Den opposisjonelle bloggeren Yusnaby Pérez beskrev hvordan turistene nyter Havannas «patina» i en tweet i fjor: «Så vakre ruiner det er i Havanna», skal en turist ha sagt og pekt på Pérez’ nabohus.

Bloggeren Yusnaby Pérez beskriver dagliglivet i Havanna.

Bloggeren Yusnaby Pérez beskriver dagliglivet i Havanna.

Damas de blanco

 

Og cubanerne selv? De som tør, protesterer. Jevnlig marsjerer Damas de blanco, damene i hvitt: Det er mammaer, søstre og ektefeller til politiske fanger. De siste årene har protestene blitt flere, ja, mange. Rundt nyttår forsøkte kunstner Tanja Bruguera å samle folk til protest. Men myndighetene arresterte henne, sammen med mannen til den enda mer kjente aktivisten Yoani Sanchez og stengte av hele området av «sikkerhetsgrunner». Men om internettilgangen er meget begrenset, fikk forsøket støtte fra hele verden.  Flere hundre tusen mennesker over hele verden tweetet under taggen #Yotambienexijo, som betyr Jeg krever også. Aktivistene krevde – og krever – frihet.

Cubanere over hele verden tweetet under taggen Yo también exijo rundt nyttår.

Cubanere over hele verden tweetet under taggen Yo también exijo rundt nyttår.

 

Rasjonering

For det er ikke sånn at Cuba er paradis der folk ikke mangler noe. De mangler alt. Sykehuset som Castro viste fram i Michael Moores film Sicko ligger i Havanna, og er forbeholdt turister og den politiske eliten. Sykehusene folk flest går til, viser de på ingen måte fram. Der er det mangel strøm, vann, rengjøringsmidler og medisiner. Selv en hodepinetablett er vanskelig å oppdrive. Men har du familie i utlandet – og det har mange her gitt at cirka 3 millioner cubanere lever i eksil – får penger så de kan bestikke noen i helsevesenet til å gi selge deg medisin, slik forfatter Pedro Juan Gutiérrez beskrev i boken Den skitne Havanna-trilogien.

De politiske slagordene er overalt. På dette skiltet på landsbygda står det Til seier, alltid. Foto: Inga Ragnhild Holst

De politiske slagordene er overalt. På dette skiltet på landsbygda står det Til seier, alltid. Foto: Inga Ragnhild Holst

Castroene har skyldt på USA siden i alle disse årene. Det er USAs skyld at det ikke er strøm, det er deres skyld at det er rasjonering på sukker og kaffe, som Cuba selv produserer. At det ikke rasjonering på bensin er naturligvis også USAs skyld, selv om Venezuela forsyner Cuba med nettopp olje. Men har du reist som utenlandsk turist på Cuba så vet du at du at kan du kan kjøpe italienske merkeklær i Havanna. En bluse kan koste 800 kroner, slik som den jeg måtte kjøpe, etter å ha gitt bort klær fra egen koffert. Denne summen utgjør en cubansk årslønn, og er bare noe turister kan ha i lommeboken sin. En cubansk månedslønn er i snitt 450 cubanske peso, som tilsvarer cirka 125 kroner. Og på hotellene  kan du spise hva omtrent hva som helst. For det er kun USA som har blokkert Cuba økonomisk. EU, Argentina, Kina og mange andre land i verden, har handelsforbindelser på Cuba. Norge bidro med 20,9 millioner kroner i bistand til Cuba i 2014, dette ifølge Norad. Dette i tillegg til at Norge åpnet programmet Olje for utvikling på Cuba i fjor. Det finnes også 28 spanske Melía-hoteller på Cuba. Inntil 2008 fikk ikke cubanske statsborgere lov til å gå inn på disse hotellene. Myndighetene fryktet at cubanerne skulle «forstyrre» turistene, det vil si de fryktet hva utenlandske impulser kunne føre til. Man snakket om turistapartheid.

Slik er det innenfor de slitte fasadene. De fleste mangler innlagt vann, strømnettet er dårlig og det er rasjonering på mat.

Slik er det innenfor de slitte fasadene. De fleste mangler innlagt vann, strømnettet er dårlig og det er rasjonering på mat.

Turisme gir vekst

 

Vi i Bortebest.no mener at turisme bidrar til vekst og utvikling, også på Cuba. Men vi vil du skal være klar over at patinaen ikke er forgylt, slik turoperatøren forteller deg. Den skyldes Castro-regimets blodige undertrykking og vanstyre gjennom 55 år. Vi vil du skal vite at dersom du ikke bor på hotell, får du kun lov til å bo i statlig godkjente casa particulares og at en stor andel av det du betaler, går til myndighetene. Vanlige cubanere får ikke lov til å ta i mot utenlandske gjester med mindre de er i familie og besitter familievisum, slik holder regimet kontroll på hva folk kan vise fram og fortelle fra livene sine.

Men protestene er på ingen måte stilnet. Folk er ute i gatene og slåss hver dag. Følg taggen #Todosmarchamos på Twitter. Følg også regimets folk og deres kampanjer mot de opposisjonelle. @LaGuantanamera er en offentlig ansatt «journalist» hvis oppgaver består i å spre Fidel Castros ord og diskreditere opposisjonen på Twitter. Slik kan du få et lite glimt inn bak patinaen slik den fortoner seg for dem som lever med den.

 

Inga Ragnhild Holst

Oppdragsgivere: Har skrevet for cirka 40 magasiner og aviser, blant annet VG, Hjemmet, NTB Tema, Dagbladet Magasinet, A-magasinet, Dagsavisen, Henne, Kamille, DinSide og mexicanske Gatopardo. Jeg har vært bidragsyter i kokeboken Folk og mat, og i 2014 har jeg bidratt på kokk Ørjan Johannessens kokebok, Min mat.

Favorittsted: New York. Jeg elsker energien. De mange entreprenørene inspirerer meg. Det beste er likevel at jeg kan danse salsa med cubanerne på et hjørne og spise thaisuppe på det neste.

Beste reiseminne: Å kjøre i Sør-Amerika. Trafikkbildet er tidvis loco. Det beste er når vi har fått bilder og intervjuer på harddisken og kan ta en øl, enten det er i landsby i Amazonas eller i en storby som Bogotá, og snakke om dagens opplevelser.

Verste reiseminne: Da min sønn som da var 12 år og jeg ble anholdt av politiet Cuba. Vi ble holdt på politistasjonen noen timer og politiet ville blant annet “fjerne filmen” i kameraet.

[email protected]

Stikkord

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *