Edvard Munch er berømt over hele verden. Ikke bare i snobbete kunstmiljøer, men også blant folk som sjelden går på kunstmuseer. Kunsten til Munch appellerer – også til et yngre publikum, og det må vi være stolte av! Nå har jeg, i samarbeid med Visit Oslo, satt sammen en aldri så liten kunstvandring i Oslo. Dette er en urban kunstvandring for deg som vil bli bedre kjent med Munch og hovedstaden – uten å sette foten på et museum.

Munch utenfor muséene

Det er ikke alltid jeg er i humør for å gå på museum. Noen ganger vil jeg heller nyte kunst samtidig som jeg knasker sjokolade, eller drikker en god cappuccino. Munch sine verker kan du oppleve flere steder i Oslo, men mine favorittsteder er Freia sjokoladefabrikk og Bar Boman på Hotel Continental.

Til venstre: En av Norges største private Munch-samlinger henger på veggene i BAR BOMAN på Hotel Continental. Til høyre: I kantina på Freia sjokoladefabrikk på Rodeløkka henger «Freiafrisen». Rommet er normalt ikke tigjengelig for publikum, men du kan oppleve det hvis du drar på et sjokoladebesøk i Freialand.

Da Freia sjokoladefabrikk het Freia Chocoladefabrik ønsket fabrikkeier Johan Throne Holst å motivere sine ansatte med vakker kunst i lunjspausen. Han bestilte tolv bilder av Munch i 1920, og de er kjent som «Freiafrisen». Maleriene viser harmoni, frodighet og landlig idyll fra Munchs base i Åsgårdstrand, og motivene er barn, ungdom og eldre i arbeid og fritid.

Tror du at arbeiderne likte Munch?

Tenk å spise lunsj i denne kantinen hver dag! Foto: Vibeke Montero

Munch hadde malt mennesker uten ansiktstrekk. Det godtok arbeiderne, men hus uten dører og piper ble for hard kost. For husfredens skyld, måtte derfor fabrikkeieren be Munch komme tilbake til sjokoladefabrikken for å male dører og piper på husene. Munch sa seg villig til å gjøre endringene på én betingelse – hver dag skulle det stå en bil og vente på ham utenfor fabrikken når arbeidsdagen var over. En dag stod det ingen bil og ventet på han. Da løp Munch opp til Throne Holst i sinne, kastet penslene på skrivebordet hans og sa resten kan De ødelegge selv! Dette er altså grunnen at det fortsatt er mangler på noen av husene i maleriene. Adresse: Johan Throne Holsts Plass 1, Rodeløkka

Lunsj – her var Munch stamgjest

Engebret Cafe er en institusjon i Oslo
På Engebret Cafe kan du fortsatt spise lunsj i samme miljø som Munch og hans kunstnervenner gjorde. Foto: VISIT OSLO/Sabine Zoller

Munch var en hyppig gjest på Engebret Café, en cafe som fortsatt eksisterer i dag. Munch pleide å sitte i restaurantens hjørnekammer med Christian Krogh, Hans Jæger og Oda Lasson Krogh, og favorittretten hans var stekt småtorsk med remulade og grønnsaker. Ved inngangen til Engebret henger det et brev som Munch skrev til Oslo Kunstforening da han meldte seg ut i protest. Det skal ha blitt skrevet etter et fuktig nachspiel på restauranten. Adresse Bankplassen 1

Munch, Karl Johans gate og Grand hotel

Det angstfylte maleriet «Aften på Karl Johan» som Munch malte i 1891, viser hvordan kunstneren opplevde menneskene rundt seg. Foto: Dag Fosse/KODE

Paradegaten Karl Johan var viktig for Munch, og han var en selvskreven stamgjest på Grand Café, som var som en honningkrukke for datidens kunstnere og bohemer. I perioder hadde Edvard Munch problemer med å betale regningene sine, og én gang tilbød han en servitør å maleriet «Syk pike» i bytte mot 100 biffer. Servitøren takket nei.

SKRIK: Utsikten som inspirerte Munch

«Jeg malte skyene som virkelig blod», har Munch sagt om sitt mest berømte maleri. Foto: Creative Commons

Ekebergåsen var et populært sted for Kristianias befolkning. Går du opp Valhallveien, vil du kunne kjenne igjen utsikten i «Skrik» der du ser Bjørvika på høyre side. Dette fjordlandskapet er like mye et abstrahert, indre landskap, og Munch selv skal ha sagt dette om bildet: Jeg gikk en aften utover en vei – på den ene side lå byen og fjorden under meg. Jeg var trett og syk – jeg stod og så utover fjorden. Solen gikk ned – skyene farvedes røde – som blod. Jeg følte som et skrik gjennom naturen – jeg syntes å høre et skrik. Jeg malte dette bilde – malte skyene som virkelig blod. Farvene skrek.

Slik kommer du hit: Ta 74 eller 34 bussen, og gå av på Brannfjellveien stasjon.

MUNCH – det nye museet

Sommeren 2021 åpner MUNCH (navnet på det nye museet) dørene i sjøkanten. Mens vi venter, kan du se hvordan det nye, ikoniske bygget tar form, og selvsagt kose deg med digitale forestilinger.

Lambda, Oslo
Oslos nye Munchmuseum, bygget vi kjenner som Lambda, har høstet en del kritikk for å være en mørk kloss i Bjørvika. Det gjenstår å se hvordan helheten ser ut når dørene åpnes sommeren 2021. Foto: VISIT OSLO/Didrick Stenersen

Munch sine adresser i Oslo

Dette er kanskje for spesielt interesserte, for ingen av adressene er åpne for publikum. Flere har heller ingen plakett som indikerer at Munch bodde her.

Da Edvard Munch var ett år gammel (i 1864), flyttet hele familien fra Løten til Nedre Slottsgate 9, da faren fikk jobb på Akershus festning. Lite visste han at dette skulle bli hovedstadens motegate, og mens du først er her, så anbefaler jeg en titt innom veskebutikken Hippi Grace (som jeg akkurat i disse dager holder på å skrive en reportasje om!).

Pilestredet 30 var Munchs andre adresse i hovedstaden. Her bodde han til han var tolv år gammel, og det var her han mistet sin mor Laura (tuberkulose). Dette skulle prege resten av hans kunstnerkarriere.

Grünerløkka ble Munchs nye hjem, da familien flyttet fra sentrum til Thorvald Meyers gate 48. Etter bare to år, flyttet familien videre til Fossveien 7, et steinkast unna. Det var her Munch mistet sin søster Sophie (tuberkulose), som blant annet resulterte i maleriet Døden i sykeværelset.

Olaf Ryes plass 4 ble familiens hjem i 1882, men bare i ett år, før de flyttet videre til Schous plass 1. Dette var det siste stedet Munch bodde med familien.

Munch malte Døden i sykeværelset i 1892, og motivet er hentet fra da søsteren hans Sophie døde i 1877. Nasjonalgalleriet/Creative Commons

Munch og Ekely

Jarlsborgveien 14: Munch kjøpte eiendommen Ekely i bydel Ullern i 1916, etter å ha tilbragt mange år i utlandet og i Åsgårdstrand. På Ekely levde han stort sett i isolasjon, etter eget ønske. Han bodde her til sin død i 1944. Ekely er åpent for publikum i helgene om sommeren.

Dette selvportrettet viser Munch som en gammel mann hjemme på Ekely. Han har malt seg selv mellom klokken og sengen (som er tittelen på bildet). I rommet bak ham, er det lyst og veggen er full av bilder. Her illustrerer kunstneren tiden som tikker ut, og sengen som hans siste hvilested. Munchmuseet/Creative Commons

Vår Frelsers gravlund: Edvard Munch ligger begravet i Oslo sentrum i det som kalles æreslunden. Dette er Oslos svar på Père Lachaise i Paris, der du kan gå blant gravstøttene til kjendiser fra en svunnen tid.

VISIT OSLO har laget et supert kart over alle Munch-relaterte steder i Oslo