Kuldegrader midtvinters er magisk, men ikke hvis du fryser. Å kle seg riktig i sprengkulda er avgjørende for at turen skal bli fin, ikke sant? Etter mange år som ihuga naturelsker og Birkebeiner, viser jeg deg hvordan du holder deg god og varm fra Alpene til Jotunheimen.
Les også: 5 skiturer uten kø i Nordmarka>>
Luftlag mot kuldegrader
For å knekke kleskoden i sprengkulda, må du skape et isolerende og transporterende luftlag rundt hele kroppen. Tenk deg luften som en sirkulerende strøm fra stortåa til hårrøttene. De varmeste stedene på kroppen skal kunne avgi varme som føres ut til de frosne føttene og hendene dine når det gjelder. Derfor må ytterlagene være romslige (inkludert støvler og votter), og det innerste laget tettsittende.
Mørkeblå kuldegrader krever flere lag med gode klær
PÅ BILDET: Dobbel ullue med øreklaffer fra Peru // Lue i ullblanding fra Northern Playground // Teknisk lue fra Dæhlie // Pannebånd fra Rossignol, // Ullbuff fra Svalbard // Moon Boots med ullfilt // Ullvotter med skinn fra Ortovox // Alpinvotter i polartec fra Snowlife // Ull liners fra LillSport // Leggvarmere i alpakka fra Peru // Dunpose til mobilen // Vindvotter // Støvelovertrekk // På beina har jeg stillongs (fra 70-tallet) og lange ullstrømper fra Ortovox
1. Tettsittende innerlag – alt i ull
- BH med ull. Hvis du ammer bør du gå med ullinnlegg på brystene. Jeg har hatt brystbetennelser, og det er ille!
- Boxer eller mamelukk (lang boxer)
- Longs
- Tynne sokker
- Tynn ulltrøye, gjerne med hals
2. Mellomlag – ull eller ullblanding
- Tynn eller mellomtynn trøye
- Lange strømper/knickersstrømper
3. Et ekstra mellomlag i sprengkulde
- Tykk ullgenser / lightweight dunjakke / ullfleece (velg det som passer)
- Lightweight dunvest (alltid kjekt å ha i sekken)
- Ekstra longs
- Leggvarmere
- Støvelovertrekk
4. Hender og hode
Lag på lag-prinsippet gjelder også her. Jeg har frosset på meg Raynauds syndrom, kalt likfingre på norsk. Smertefullt, men ikke farlig hvis man klarer å få varmen tilbake. Det tar i snitt 20-30 minutters beinflying med tårer i øynene av smerter og frykt for å miste hendene. Disse småplaggene tar liten plass i sekken, men betyr enormt mye! Her kan du velge eller kombinere:
- Pannebånd og ulllue
- Lue med øreklaffer (vindtett hvis du skal på fjellet)
- Teknisk lue og buff. Buffen trer du over hodet så den dekker ører, kinn og hake i kulde og vind.
- Ekstra ullbuff (ha alltid en ullbuff i sekken)
- Briller som er myke, slik at de ikke knuser hvis/når du faller.
- Liners (tynne ullhansker)
- Pulsvanter
- Vindvotter
- Tovede ullvotter
- Alpinvotter i Polartec
- Dunvotter eller pelsvotter
5. Vindtett ytterlag
- Jakke og bukse i impregnert bomull, teknisk materiale og/eller med et meshfór
- Hette er viktig der det er vind
- På fjellet bør du ha en lang anorakk som dekker rumpa. Det gjør et hav av forskjell.
- Tykk fjell-/alpinbukse (moderne bukser er lette og behagelige)
- Vadmel for nostalgikerne
- Gamasjer. Holder på varmen og hindrer fukt i løssnøen
Lag på lag med gode merkevarer
Mange tror ull klør, men dagens produsenter lager kløfrie plagg i myk merinoull, eller i ull- og silkeblanding. Gode vinterplagg er ikke de billigste. Du bør for all del unngå ukjente og billige merker fra utlandet, som ofte er jukseblandinger. Det vil koste deg dyrt når du forfryser deg langt unna nærmeste skistue. Hold deg til anerkjente produsenter. Jeg kan nevne i fleng: LillSport, Devold, Norrøna, Aclima, Brynje, Ortovox, Northern Playground, WoolLand, Norheim, WeNorwegians, Nøstebarn, Dæhlie, Ulvang, Kari Traa, Odlo, Johaug, Calida, Trimtex, Bergans, Swix, Hestra, Patagonia med flere. For ikke å snakke om hjemmestrikket! Det ruler mot kuldegradene.
Tips: Barn og kuldegrader
Ull er det eneste materialet som klarer å isolere og regulere kroppstemperaturen godt nok, fordi det har spiralformede fibre. Bomull har rette fibre, og er kuldedøden. Tro meg. Du må aldri finne på å kle deg i bomull på en tøff vintertur, og barn må for all del ikke kle seg i sine uegnede yndlingsplagg, selv om de hyler under påkledning. Jeg tenker med skrekk på da en venninne kom med sin lille datter ikledd rosa cordfløyelsbukser for skitur. De vet ikke sitt eget beste. Barn må heller aldri tas med i pulk når det er under ti minus. Kulden fra bakken iser gjennom alt som er. I tillegg ligger de stille, slik at kroppen ikke lager mer enn minimal varme. Tekniske plagg er supre til renn og påsketur, men uegnede til kalde turer med pauser.
Takk til norske sauer
Norsk ull er laget av og for norsk klima. I likhet med skotsk, irsk, færøysk og islandsk. Sauer som går ute i tøft klima produserer ekstra mye ullfett (lanolin) som gjør ullen deres ekstra varmende i møte med kuldegradene. Den er i tillegg antibakteriell. Alle som har klassiske ullplagg fra disse landene vet hva jeg snakker om. Mitt beste plagg midtvinters er en shetlandsgenser fra 80-tallet. Med et tynt innerlag holder det med EN slik genser under noe vindtett ytterst.
Kuldegrader, svette og fukt
Svette er helt OK så lenge du går uten stans. Men så fort du stopper opp i bitende kuldegrader for å raste, eller bare nyte naturen, blir svetten din verste fiende. Du går fra svett til frossen i rekordfart. Norske soldater lærer faktisk å fryse litt før marsj i kuldegrader, for å unngå å svette straks de får opp dampen, bokstavelig talt. Du trodde kanskje børsa var deres viktigste våpen? Neida, børsten som de bruker for å fjerne snø som legger seg på plagg og støvler er er det viktigste de har med seg. Den holder dem nemlig tørre.
HUSK: Gradestokken sier ikke nok om hvor kaldt det er. Vind og fuktighet får kulden til å skjære gjennom klærne.
TIPS: Blir du veldig varm på tur, bør du kle av deg et lag før lange motbakker, og kle på deg rett før du når toppen. Årsaken er at når du stopper opp vil du bli kald, og trenger siste del av motbakken til å få tilbake varmen du mistet under skiftet. Se på hver motbakke som en kjærkommen varmeovn. Om du fryser og ikke har motbakker rundt deg, er mitt beste råd å gå ut av løypa, spesielt hvis den er på en preppet skogsvei. Der tråkker du spor i løssnøen til du blir varm igjen.
Kaldt i nedoverbakker? Mitt tips er å ta på et vindtett lag og bytt til tørre og vindtette votter før du tar fatt på lange nedoverbakker.
På føttene kan du jo teste Nesnalobber eller ullkartanker fra Forsvaret for å merke hvor fantastisk de varmer uten å bli for tette.
Kuldegradene biter ekstra på skøyteisen og i alpinbakken
Høy fart i åpent landskap, kombinert med stillesittende pauser, krever tykkere og mer isolerende plagg enn skiturer. Her gjelder det å ha romslige og helt vindtette ytterplagg. Kroppens mest sårbare punkter er spesielt utsatt og må dekkes godt: Halsen, hender, føtter og hodet. Hetter og hjelm hjelper mye.
Kuldefelle: Hvis du må stå en stund på bakken bør du ha med en liten isoporplate. Bakken iser mye oppover.
Lykke til i kampen mot kuldegradene!
Oppdragsgivere: Allergruppen (Allers, KK), DN Aktiv med flere.
Favorittsted: De greske øyer og alpene. Jeg føler meg halvt gresk etter mange år i landet, og har et dypt kjærlighetsforhold til den greske kulturen. Som aktiv skientusiast og friluftsmenneske elsker jeg aktive ferier, og jo høyere opp, jo bedre!
Beste reiseminne: Nesten umulig å velge, så mange flotte steder jeg har vært. Yemen, med gamlebyen Sana’a og landsbyer på over 3 000 meters høyde, var skikkelig Langtvekkistan. Men, de to beste reisedagene i mitt liv var nok da jeg fløy småfly mellom alpetoppene, kastet meg utfor et stup med paraglider, stod hele dagen på ski i de råeste bakkene, og avsluttet med champagne av beste sort med ski-clubbing på Folie Douce i de franske alper.
[email protected]