Du og jeg, vi er så utrolig heldige! Nei, vi kan ikke gå på fest akkurat nå. Vi kan ikke reise på ferie dit vi vil. Vi kan ikke klemme våre eldste familiemedlemmer på pleiehjem. Vi kan ikke sitte på bar og nyte et glass vin. Men alt dette – fest, ferie, pleiehjem og barbesøk – er ingen menneskerett. Det er ren luksus, som vi har lært oss å ta for gitt.

Det aller viktigste nå, er å ta vare på sine aller nærmeste.

Når dritten treffer vifta

Når min indre sutrer bobler opp til overflaten, må jeg ta meg sammen. Jeg har reist og lært. Jeg vet så inderlig godt at jeg har alt det mange bare drømmer om: Et tak over hodet, en varm seng å sove i, mat på bordet, et toalett og varmt vann i dusjen. I tillegg har jeg et velferdssystem å lene meg på og sparepenger i banken. Jeg er så ubeskrivelig heldig! VI ER SÅ UBESKRIVELIG HELDIGE! Når jeg føler at dritten har truffet vifta, sånn som jeg gjør noen ganger under koronaskyen, så er det egentlig bare lufta som har gått ut av luksusballongen.

Todra Marokko
MAROKKO, TODRA GORGE, 2018: Å bo i en fjellsprekk høyt oppe i fjellet uten elektrisitet og vann er ingen spøk. I denne nomadiske Berber-familien er det 12 år gamle Fatima som lager mat. Etter at faren døde, har moren blitt psykisk syk, så nå sørger barna for seg selv.

Å reise er å lære

Omtrent 2 milliarder mennesker har ikke tilgang på et privat toalett. Det betyr at 1/4 av jordas befolkning ikke har privatlivets fred når de gjør sitt fornødne. Spesielt sårbare er selvsagt kvinner og barn. Av disse 2 milliardene, anslår WHO at 673 millioner mennesker ser seg nødt til å finne provisoriske toalettløsninger utendørs. Det kan være bak en busk, i en rennestein eller i et åpent vann. Har du vært i India, vet du hva jeg snakker om. Men klarer du å sette deg inn i hvordan dette føles på kroppen? Det gjør ikke jeg.

I de afrikanske landene sør for Sahara lever 573 millioner mennesker fortsatt uten innlagt elektrisitet. Det betyr at det blir mørkt så fort sola går ned. Ingen steder å lade mobilen. Ingen datamaskin. Ingen form for nedkjøling av matvarer.

Mange av landene sør for Sahara er fortsatt preget av ekstrem fattigdom.

Dette har jeg lært av å reise

«Å reise er å leve» sa H. C. Andersen. Jeg er selvsagt enig, men jeg synes mer enn noe annet at «Å reise er å lære«. Joda, jeg har gått på universitet både i innland og utland. Men ingen andre steder har jeg lært så mye om verden (og meg selv) som på reise. Menneskene jeg har møtt underveis har åpnet øynene mine langt mer effektivt enn noen bok.

Sjokkerer dette deg? Nå tenker jeg mer enn noensinne på hvor priviligerte vi er som bor i et utviklet land.
«TWALIT» BETYR TOALETT: I Saharas ørken er vann luksus.
HYGIENE = VELSTAND: Her hjemme snakker vi om håndvask og hygiene. I sub-Sahara er hygiene forbundet med velstand.

Har du fulgt med helt ned hit, tenker du kanskje at alt dette har du hørt før. Ja, vi tilhører den priviligerte promillen, bla, bla, bla. Men det er nå vi må hente frem hva det faktisk betyr, og hvor mye vi har å være takknemlige for. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på nomadefamilien som bor i fjellsprekken i Marokko. De minner meg om at våre utfordringer har dimensjoner som en ert.