Forrige gang jeg fløy ble jeg sittende ved siden av en jentegjeng i begynnelsen av tjueårene fra Oslo. De skulle på tur til Solkysten, og begynte å diskutere Syden-konseptet.

– Tenk hvis Syden bare var ett land! Hvordan hadde dere ønsket at det var der?

Det ble stille en kort stund, før de begynte å sy sammen sitt Sydenparadis.

-Det har italiensk mat.

-Og greske strender.

-Også snakker de fransk.

-Også fester de som spanjolene!

Mitt Syden

Det fikk meg til å tenke på hva min perfekte «Sydencocktail» er, og jeg har nok litt andre preferanser enn jentegjengen.

For det første ville det aldri falt meg inn å reise til Syden i juli og august. Jeg vil ha roligere forhold, og mer armplass på stranda. Jeg velger meg kroatisk vannkvalitet krydret med spanske strandbarer der forførende sommerrytmer gjør det deilig å være menneske. Videre kunne jeg tenke meg sjømat fra nord-Spania, og dessertkart fra Italia. Gelato med hasselnøttsmak er fortsatt det aller beste jeg kan få på isfronten. Strendene derimot kan italienerne ha for seg selv, bortsett fra de som ligger på Sardinia der Stintino stiller i verdensklasse.

Strand Sardinia
PS: Speedoalarm på Stintino-stranda på Sardinia!

Jeg sier også ja takk til fransk landsbyliv, som i vakre Ramatuelle, som ligger en kort biltur fra kysten. Dertil hører lyserosa roséviner i glasset, og sarte sommermelodier fra den gang Serge Gainsbourg sang duetter med Frankrikes vakreste kvinner. Til slutt ville jeg ha lagt til en liten dæsj portugisisk melankoli og klippestrender, bare for å være sikker på at mitt Syden ikke ble et ellevilt St Tropez.

Sånn, nå vet dere hva jeg fordriver tiden med når jeg er ute og flyr:)

Hvordan ser din Sydenfantasi ut?