Mitt Syden!

Elafonissi_Kreta_Strand
Selveste sydendrømmen!

Forrige gang jeg fløy ble jeg sittende ved siden av en jentegjeng i begynnelsen av tjueårene fra Oslo. De skulle på tur til Solkysten, og begynte å diskutere Syden-konseptet.

– Tenk hvis Syden bare var ett land! Hvordan hadde dere ønsket at det var der?

Det ble stille en kort stund, før de begynte å sy sammen sitt Sydenparadis.

-Det har italiensk mat.

-Og greske strender.

-Også snakker de fransk.

-Også fester de som spanjolene!

Mitt Syden

Det fikk meg til å tenke på hva min perfekte “Sydencocktail” er, og jeg har nok litt andre preferanser enn jentegjengen.

For det første ville det aldri falt meg inn å reise til Syden i juli og august. Jeg vil ha roligere forhold, og mer armplass på stranda. Jeg velger meg kroatisk vannkvalitet krydret med spanske strandbarer der forførende sommerrytmer gjør det deilig å være menneske. Videre kunne jeg tenke meg sjømat fra nord-Spania, og dessertkart fra Italia. Gelato med hasselnøttsmak er fortsatt det aller beste jeg kan få på isfronten. Strendene derimot kan italienerne ha for seg selv, bortsett fra de som ligger på Sardinia der Stintino stiller i verdensklasse.

Strand Sardinia

PS: Speedoalarm på Stintino-stranda på Sardinia!

Jeg sier også ja takk til fransk landsbyliv, som i vakre Ramatuelle, som ligger en kort biltur fra kysten. Dertil hører lyserosa roséviner i glasset, og sarte sommermelodier fra den gang Serge Gainsbourg sang duetter med Frankrikes vakreste kvinner. Til slutt ville jeg ha lagt til en liten dæsj portugisisk melankoli og klippestrender, bare for å være sikker på at mitt Syden ikke ble et ellevilt St Tropez.

Sånn, nå vet dere hva jeg fordriver tiden med når jeg er ute og flyr:)

Hvordan ser din Sydenfantasi ut?

Vibeke Montero
 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet...

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *