Matmekkaet Sanlucar de Barrameda
Sanlucar de Barrameda - Spanias kulinariske hovedstad i 2022 - er stedet å spise seg lykkelig!
Sanlucar de Barrameda - Spanias kulinariske hovedstad i 2022 - er stedet å spise seg lykkelig!
I 2022 ble Sanlucar de Barrameda kåret til Spanias kulinariske hovedstad, og da var ikke jeg sen om å dra dit for å smake på maten og drikken som har plassert denne lille byen på det kulinariske kartet. Og bare så det er sagt – her finner du ikke en eneste Michelinstjernerestaurant – så det er noe helt annet enn gourmetmat som lokker.
Jeg har en mistanke om at folk flest assosierer spansk mat med paella, tapas, tortilla og serranoskinke. Matskattene i Sanlucar de Barrameda stiller i en annen liga: Kongereker (langostinos), tunge/flyndre (acedia), blekksprut (pulpo), ørnefisk (corvina) og jammen har det ikke forvillet seg villender inn på de lokale menyene også. De trives godt langs elveløpets bredd, og tilberedes med ris. Men det meste av Sanlucars prisvinnende råvarer kommer sprellende ferskt rett fra havet, og hver dag (bortsett fra søndager), håver den lokale fiskeflåten inn opptil 150 ulike sorter fisk og sjømat, som selvsagt havner på byens restaurantbord.
>> Les også: 7 matretter du må smake i Cadiz
Det er først og fremst langostinos de Sanlucar, kongereker, som utpeker seg på menyen. Helt annerledes enn alle andre reker jeg har spist, og mye, mye større. De kan bli opptil 23 cm lange, og du kjenner dem igjen på den blå tuppen de har ytterst på halen i rå tilstand. Blåfargen blir rosa når de kokes, og som de fleste andre prima råvarer, trenger de minimalt med tilberedning. Et raskt oppkok, avkjøling i saltet vann med isbiter, og vips, så er de klare til å nytes. Det faste, hvite rekekjøttet minner om hummer. Men obs – los Sanluqueños vil se rart på deg om du ikke suger ut saftene i hodet, som tilfører en mer sammensatt sjømatsmak. Jeg elsker krabbe, og synes at rekehodene kan minne litt om innmaten i krabbeskjellet.
Sanlucar de Barramedas kongereker er ikke nødvendigvis noe du spiser deg mett på. De er verdt sin vekt i gull, og kiloprisen ligger på godt over 100 euro. Gjennomsnittsprisen per reke er 5 euro når du spiser dem på restaurant. De er såpass eksklusive at alt som fanges blir kjøpt opp lokalt, og råvaren finner ikke veien til fiskemarkedene i Madrid eller Barcelona. Husk at langostinos de Sanlucar er opphavsbeskyttet, så det er kun kongerekene fra munningen av Guadalquivir-elva som regnes som ekte vare.
Har du muligheten, så anbefaler jeg virkelig en guidet tur på byens berømte fiskeauksjon, som selvsagt ligger vegg i vegg med der fiskerne losser av dagens fangst hver ettermiddag. La Lonja – som auksjonen kalles – er en fascinerende prosess der fisken presenteres for oppkjøperne i et nanosekund, før de legger inn bud. Her vet de hva de vil ha, og når kassene med langostinos kommer på samlebåndet, så tikker budene inn. De største rekene får de høyeste budene.
Spoler man ti år bakover i tid, var ikke kiloprisen like heftig på Sanlucars kongereker. De har aldri vært rimelige, men heller ikke så dyre som nå. Hvorfor? måtte jeg spørre José Carlos Macias, teknisk ansvarlig for Sanlucars fiskeflåte.
-Vi har et økende problem med invaderenede blåkrabber som har kongerekene som sin favorittmat. De holder vanligvis til i det vestige Atlanterhavet, og har mest sannsynlig kommet hit ved å feste seg til baugene på store skip som har passert vårt farvann, sier han.
I takt med at blåkrabbene har funnet seg til rette i Cadizbukta, har kongerekebestanden sunket. Nå er ekspertene urolige for fremtiden til denne luksusråvaren. Det er også elendig timing at blåkrabbene har gjort sitt merkbare inntog akkurat nå som Sanlucar omsider får sin plass på Spanias matkart. Vil du være på den sikre siden, og være helt sikker på at det er ekte langostinos du får servert, så anbefaler jeg restauranten Casa Bigote.
-Jeg vet at mange andre restauranter tyr til reker som ikke er de originale Sanlucar-rekene, men de kommer jeg aldri til å gjøre, sier Fernando Hermoso (76).
Han tok over restauranten etter sin far, og nå har han både sønn og barnebarn som medkokker på kjøkkenet. Du kan velge mellom hovedrestauranten Restaurante Casa Bigote og strandbaren La Taberna. Dersom det er få reker å få kjøpt på auksjonen, prioriterer Fernando restaurantgjestene. Og i glasset? En manzanilla, så klart!
Vi kommer ikke utenom Manzanilla når vi snakker om Sanlucar. Den lages nemlig kun her, og er byens egen hvitvin. Egentlig er det en lys sherry, som ikke har noe med det du forbinder med sherry å gjøre. Er du som meg, så får sherry deg til å tenke på bestemødre, juleaften og noe sirupsaktig søtt. Manzanilla er den rake motsetningen. Tørr og crisp – og perfekt til Sanlucars sjømat!
Den nærmeste flyplassen er Jerez de la Frontera, men i skrivende stund går det ikke direktefly fra Norge. Du kan fly til Jerez via England, eller fly direkte fra Norge til Malaga. Fra Malaga tar det knappe tre timer å kjøre til Sanlúcar, og veiene er gode.
Flere av byens bodegaer har omvisninger, hvor du kan få et innblikk i hvordan byvinen manzanilla produseres. Jeg besøkte Bodega Barbadillo, som fyller 200 år i år. Her får du en grundig innføring i produksjonen, og selvfølgelig får du smake på godsakene.
Unn deg også et glass manzanilla på byens åpne plass Plaza del Cabildo. Her ligger tapasbarene tett, og du sitter side om side med lokalbefolkningen. Her møter jeg Francisco og Francisco, som tar byens tittel som kulinarisk hovedstad med knusende ro.
– Vi koser oss med maten og drikken vår, så nå håper vi bare at ting ikke blir dyrere ettersom flere vil komme hit, sier de.
Er du over gjennomsnittet interessert i råvarer, så bør du kontakte Andrea Soto López i La Cofradía for en guidet tur. Hun er utdannet biolog, snakker engelsk, og er veldig behagelig og dyktig. Hun tar deg med til fiskemottaket, der energien er til å ta og føle på når fiskerne kommer inn etter klokken 17.00. Her får du også et unikt innblikk i auksjonen, som foregår et knapt kvarter etter at fisken er losset av båtene.
www.cofradiapescadoresdesanlucar.com
Casa de Bigote – en institusjon som har servert ekte matopplevelser i 70 år. Vil du være sikret kongereker, bør du bestille bord i hovedrestauranten. Er du mer opptatt av gode vibber og tapas, kan du fint nyte et måltid i baren. De ligger side om side, og har samme kjøkken.
Barbiana – uhøytidelig stamsted for manzanilla og tapas. Byens beste potetrett «patatas aliñadas», får du her.
Bodegón de Lola – uformell tapasrestaurant med både sjømat og kjøtt på menyen. Gå ikke glipp av fiskeburgeren!
Taberna Cabildo – menyen bugner av lokale spesialiteter som corvina (ørnefisk), sherrygratinert kamskjell, fritert rekeomelett (tortillitas de camarones) og sjøknelere.
El Espejo – Et av få steder i Sanlúcar som satser på et innovativt kjøkken. Eier og kokk José Luis Fernández Tallafigo har pustet nytt liv inn i byens restaurantscene, og her får du menyen både på engelsk og spansk. Forvent lekkert interiør, og selvsagt nydelig mat.
Pilegrimsferden «El Rocío» – Vårens vakreste eventyr finner sted i pinsen, når en million kvinner og menn tar seg til den knøttlille byen El Rocío. Fra Sanlúcar de Barrameda krysser både mennesker og hester over i båt, iført tradisjonelle flamencokjoler. Ellevilt vakkert!
Galopp på stranden – Spanias eldste galoppløp finner sted på stranden i Sanlúcar de Barrameda hver august. Her har det dundret i høver siden 1845, og spenningen er til å ta og føle på mens solen stuper i havet bak veddeløpshestene.