Mannegruppa Ottar – kan jeg melde inn en kandidat?

madeira_casavelha
Noen klarer til og med å hisse seg opp på spa...
Noen blogginnlegg blir til i ren frustrasjon. Som dette, fra et herlig spa på en herlig øy.

Etter å ha vært en uke på Madeira, har jeg såvidt fått med meg oppstyret rundt Mannegruppa Ottar. Men jeg har fått med meg nok til  å skjønne at jeg møtte en som hadde kvalifisert til medlemskap i spa’et på Casa Velha de Palheiro i går.

Dotten i spa’et var enten fra Østerrike eller Tyskland – jeg er ikke så god på nyansene, og han hisset seg voldsomt opp fordi jeg hadde fotoshoot med modeller i bassenget. Vi holdt på i et kvarter. Selv satt han kliss naken i badstuen med fruen (til tross for at det i reglementet står at man bør dekke seg til). For å ikke forstyrre dem der inne, eller få et glimt av noe jeg ikke ville se, flyttet jeg forsiktig badekåpen hans som han hadde slengt over en av stolene jeg skulle bruke i fotoshootet.

Da han kom ut freste han at “sånt gjør man ikke, og nå ville han ha oss ut av bassenget!” Det var såvidt han gadd å ta på seg badeshortsen sin før han kom så nær for å kjefte at jeg tenkte at ‘skal jeg noensinne bli slått ned, så skjer det nå’.

Jeg forklarte at jeg hadde tillatelse til å ta bilder fra hotellets ledelse, og jeg beklaget at jeg hadde flyttet badekåpen hans.

“No, you are not sorry, you are artificially sorry!” var svaret, iblandet spytt og svetteperler.

Jeg brukte litt energi på å forsøke å forstå hvorfor han hisset seg så voldsomt opp, men kom ganske fort til konklusjonen at han var et prakteksemplar av typen internasjonal idiot, og slike går det ikke an å debattere med. Det endte med at han marsjerte ut (fordi han ikke fikk ha hele bassenget for seg selv). Under middagen satt han seg demonstrativt i en annen spisesal enn meg, og om ikke annet, så gjorde han det ihvertfall veldig tydelig hvorfor det fortsatt er krig i verden.

Sånn, nå har jeg fått ventilert litt. Neste innlegg fra Madeira blir langt hyggeligere. Jeg lover!

 

 

Vibeke Montero

Oppdragsgivere: Aftenposten, VG, Egmont Publishing, med flere.
Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.
Beste reiseminne: Å stå ansikt til ansikt med fjellgorillaene i Bwindi Impenetrable Forest i Uganda.
Verste reiseminne: En reise til Marokko da jeg først ble frastjålet passet, og så havnet i rettsak etter å ha kjørt på en jente som brakk benet. Grøss og gru.
[email protected]

Tags from the story
,
Mer fra Vibeke Montero

Hvorfor feirer vi Halloween?

Neida, Halloween er ikke en amerikansk tradisjon slik den avfeies av mange....
Les Mer