Macao – «Lille Portugal» i Kina

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke visste stort om Macao før jeg dro dit. Det eneste jeg visste var at Macao er kjent som Kinas svar på Las Vegas. Et sted der lekre casinoer lokker med enarmede banditter, rulettbord og det kinesiske spillet mahjong. Et sted der det ryker av sjetongene som er ulovlige rett over grensa i Kina. Macao har faktisk vært en honningkrukke for gamblere i over 150 år!
Men jeg er ingen gambler, så alt det som lokker spillegale kinesere til Macao preller av på meg. Gudskjelov finnes det mer. Pirker du i Macaos overflate finner du nemlig et lite stykke Portugal.
Mitt første møte med Macao utenfor hotellobbyen fører ingen sted hen. Ingen forstår hva jeg spør om, selv om jeg peker på en adresse som skal ligge like i nærheten. Det jeg spør om er veien til den portugisiske restauranten jeg vil spise på den første kvelden jeg ankommer Macao.
Macao er tross alt et lite stykke Portugal i Kina, og jeg vil inn kjøkkenveien. Men ingen kan vise meg veien til Clube Militar de Macau. Ikke fordi den ikke er kjent nok. Den er anbefalt i Michelinguiden. Faktisk finnes det hele 19 restauranter med Michelinstjerner i Macao, men ingen forstår hva jeg spør om. Til slutt finner jeg frem, etter å ha kost meg med å være på et sted hvor språk er en utfordring. Da føler man virkelig at man er på et eksotisk sted! I love it.
På denne vakre, rolige restauranten som ligger i et historisk bygg, bestiller jeg et glass Casal Garcia. En klassiker fra tenårene, og et deilig minne om hyppige reiser til Portugal. Den smaker like godt på den andre siden av kloden. Billig er den også. 30 kroner for et raust glass.
I 2005 bestemte UNESCO seg for å verne om Macaos historiske sentrum. Her ligger det mange bygg som ble bygget av portugiserne, og som derfor hvisker historier fra en tid som snart er forbi.
I 1999 ble Macao gitt tilbake til Kina, akkurat som Hong Kong to år tidligere. Hong Kong ligger forresten bare 60 kilometer unna, på motsatt side av Perlefloden. Det er planlagt at i 2049 vil macaneserne miste sine portugisiske pass. Da opphører statusen deres som SAR (Special Administrative Region), og det lille samfunnet vil innlemmes fullstendig i Kina.
Ingen av de jeg snakker med bekymrer seg stort for at storebror Kina vil overta makten etter 442 år som portugisisk koloni. Kanskje fordi de lever godt som naboer? Kina lokker med goder fremfor å drive skremselspropaganda. Faktisk er over 80% av turistene i Macao kinesere – og de aller fleste er her for å sette sine yuans til livs ved ruletten. Andre er her for å ta selfier foran kjente severdigheter.
Etter å ha tilbragt fire fullpakkede dager i Macao, kan jeg med glede si at jeg har funnet frem til noen favoritter jeg gjerne vil dele med dere. Og jeg kan med en gang si at hvis du bobler i magen med tanken på enarmede banditter, så er vi nok ikke helt på samme kjøl.
Vil du lese enda mer om Macao, så anbefaler jeg deg matbloggen til Helle Valebrokk. Hun skriver blant annet om kyllingføtter og lange nudler som betyr et langt liv i sin kulinariske guide til Macao.
Jeg var invitert på pressereise i regi av Macaos turistkontor. Når Bortebest inviteres på pressereiser informerer vi alltid om dette, og vi står alltid fritt til å skrive det vi vil.