En fyllepenn er mer enn et skriveverktøy fra oldtiden. Picassomuséet ble krysset av på «må-se»-listen ved forrige besøk til Malaga, så nå kunne mitt reisefølge umiddelbart få tilfredsstilt sitt høyeste ønske: et besøk i Sanatorio Estilográfica. Så snart den noe langsomtgående kystbussen fra Nerja hadde sluppet oss av rett ved den travle Larios-gaten, ble adressen til fyllepenn-nerdens himmelrike tastet inn på telefonens GPS. Vi befant oss midt i hjertet av den totalrenoverte gamlebyen i Málaga. Det var bare noen få hundre meter å gå til Calle Alarcón Luján nr 11.

Verksted for fyllepenner

Det skal ikke skjules at både reisefølget og jeg tilhører en generasjon som våre voksne sønner vil omtale som dinosaurer. Mens de med kjappe barnefingre museklikket seg inn på en PC like etter at de hadde lært å skrive navnet sitt med blyant, ble vi opplært i sirlig håndskrift. Etter at vi hadde kladdet med blyanten, ble teksten ført inn med en stiv pennesplitt. På pultene var det hull til blekkhuset.

I håndarbeidstimen hadde vi strikket små lapper til å tørke bort det overflødige blekket som la seg på skaftet ved hver dypping. Og splitten måtte dyppes ofte. Det sier seg selv at dette var en møysommelig skriveprosess. Den ble enklere en gang ut på 1960-tallet da masseproduserte fyllepenner kunne selges til overkommelige priser. Jeg tror jeg fylte 10 år da jeg fikk min første fyllepenn i fødselsdagspresang fra mine besteforeldre.

Fyllepenn-nerden kunne ikke forlate butikken uten å utvide en fra før betydelig samling. Selv holder jeg meg til de fire jeg eier fra før…..

At fyllepenner i sin tid kostet en liten formue for folk flest, er også den historiske bakgrunnen for Sanatorio Estilográfica. Gikk pennen i stykker, måtte den repareres. Det var dette behovet Francisco Gandoy så. I 1943 åpnet han sitt verksted for fyllepenner: Sanatorio Estilográfica. Nå er det tredje generasjon Gandoy som driver den familieeide bedriften. Drøyt 2800 følgere med som «likere» på Facebook.

Lokalet er innredet som en gullsmedbutikk, men er i stedet fylt med penner i alle prisklasser. De rimeligste koster rundt 20 euro, de dyreste har priser som gir bakoversveis. Ekspeditør José Antonio kan fortelle at butikken har et assortement på rundt 500 penner, fra 27 produsenter. De fleste av disse er laget i Europa, men noen importeres fra USA og fra Asia.
— Japanerne lager fantastiske penner, fastslår han og peker mot glassmonteret hvor blant annet de japanske Sailor-pennene er innelåst.

Blomstrende interesse

Ekspeditør José Antonio er kledt i enkeltspent svart dress, skjorte med svarte striper og et iøynefallende rødt slips. Antrekket er i stil med de eksklusive varene han selger. På hendene har han gjennomsiktige, hudmyke hansker. Selv tenker jeg at hanskene er beskyttelse mot å få blekk på fingrene, men blir av mitt reisefølge forklart at dette er fingre som skal vise frem edle varer.

Ekspeditør José Antonio er ulastelig antrukket på jobben. Aller mest diskré er de tynne hanskene som skal beskytte fyllepennene mot fingeravtrykk.


– De dyreste pennene koster flere hundre tusen kroner, opplyser han. — Man kan ikke risikere at pennene får den minste, ørlille skramme. Hanskene beskytter pennene, ikke hendene.
I en digital tidsalder vil nok mange riste på hodet over noe så sært – og gammeldags – som en fyllepennbutikk.

Da har de ikke fulgt med i timen: interessen for fyllepenner, både som skriveredskap og samlerobjekt, er sterkt økende over store deler av verden. (I land som Japan og Kina er pennene aldri blitt lagt bort på grunn av et kaligrafisk krevende skriftspråk). I Norge har trenden gitt opphav til den første spesialbutikk for penner, blekk og papir (tudos.no). På nettet finnes en rekke forum hvor fyllepenn-entusiaster utveksler sine erfaringer – og meninger.

Romantikk med penn og blekk

At gammeldags håndskrift med penn og blekk på dertil egnet papir, har overlevd den digitale revolusjonen, forklarer José Antonio med den ro – og skriveglede – som følger det å føre en myk pennesplitt over et godt stykke papir. Det er nemlig ikke bare dinaosaur-generasjonen som leter seg frem til Sanatorio Estilográfica.

Mangler du ord, kan løsningen være den nyeste fyllepennen fra Parker loves den unge mannen på reklameplakaten.

I et intervju med malagahoy.es kan nåværende eier, som er grandnevø av grunnlegger Gandoy fortelle at en stor del av kundene er unge: – De føler seg tiltrukket av det romantiske ved å uttrykke tanker og følelser ved hjelp av penn og blekk.

Mange av de eldre og mer pengesterke kundene ser også pennene som samler- og investeringsobjekter. For gode, og kjente penner, er det høye priser på bruktmarkedet.
Selv om Sanatorio Estilográfica når først og fremt er en forretning som selger penner, papir og blekk i alle formater og sjatteringer, tar de fortsatt i mot reparasjoner av penner.

President John F. Kennedy signerte sine avtaler med en av de gjeste av alle fyllepenner: en ekslusiv utgave fra Mont Blanc. I år kom spesialutgaven som en hyllest til den drepte presidenten.

—Rundt 300 reparasjoner i året, forteller Gandoy til malagahoy.es. Selv lærte han håndverket av bestefaren, og er svært stolt over å bringe det videre. Kundene som henvender seg til butikken kommer fra alle verdenshjørner, men hovedvekt på Storbritannia, Kuwiat, USA og Tyskland.
— Håndskriften har overlevd den digitale tidsalder, slår senior Gandoy fornøyd fast.

På nett: www.sanatorioestilografico.com