Kvinnekaker på Kreta
Det bor en gammel baker på en bitteliten øy. George Xatziparaschos er 81 år gammel, og har et baklavahåndlag bare seksti års erfaring kan gi. Men øya er ganske stor. Bli med til verdens yndigste bakeri på Kreta.
Til Kreta for å spise kaker? Javisst!
I en av Rethymnons sjarmerende smågater dufter det søtt. Jeg lukter meg frem til bakeriet, som hverken har skilt eller disk. Her kjøpes det rett fra bakstebordet.
Dryppende søte
«Du må smake! Disse her passer best for kvinner. De er så søte skjønner du, så søte at de drypper!» Det er Paraskevas Xatziparaschos som byr meg på kaker i farens bakeri. Moren hans, Katerina (71), følger med fra hjørnet der hun hviler bena noen minutter før neste baklavadeig skal strekkes ut over bordet.
Sukkerånde
Jeg smaker på baklavaen, en kalorifest av de helt store, og det er bare å gi seg hen når den smelter i munnen og etterlater meg med tidenes sukkerånde. Nå skal det sies at jeg er over gjennomsnittet glad i baklava, men denne her, den er så fersk at superlativene må hentes ned fra øverste hylle.
Kaker i et kapell
Smaksopplevelsen blir ikke akkurat dårligere av at bakeriet ligger i et gammelt kapell i en av Rethymnons vakreste gater. Det slitte lokalet har en patina som kun er et gammelt bakeri verdig. Murpuss på veggene, og et florlett dryss av mel og melis over møblene. Innerst i lokalet står sjefen selv. 81 år gamle George lager kantaifi ved en gedigen steketakke av kobber. Han er baklavaveteran, og vinker meg inn.
– Se her, sier han og peker bort på kontorpulten sin. Der står det en svart telefon av typen man bare finner på teknisk museum, en nedmelet radio og et bilspeil. George snakker ikke engelsk, så han peker på speilet og på gassblusset, og opp til øynene sine. Den gamle bakemesteren har kanskje ikke haukeblikket intakt lenger, men ved hjelp av bilspeilet så holder han øye med gassblusset. Det må nemlig være jevnt, hvis kantaifien skal bli god.
Her viser George oss hvordan han tryller frem kantaifi (musikk: Anne Grete Preus).
Jeg har faktisk lurt litt på hvordan disse syltynne trådene blir til når jeg har knasket meg gjennom baklavaekstravaganser i Tyrkia og på Kos. Men på besøk i Xatziparaschos-familiens bakeri skjønte jeg det: Det må være sånn at alle greske byer med respekt for seg selv har en egen baklavabaker som utfører håndverket med presisjon og kjærlighet.
