Drit i det: Tett flybytte på Charles de Gaulle
Det hviler en forbannelse over Charles de Gaulle, det er jeg sikker på!
Jeg bodde et år i Frankrike da jeg var 16 år. Jeg tok 2. klasse på videregående, og lærte meg egentlig brukbar fransk. Det er femhundre år siden nå, og etter å ha bodd i Spania i over ti år, så klarer jeg såvidt å huske hvordan man sier ‘takk’ på fransk. Sist gang jeg dro til Paris og bestilte min obligatoriske pain au chocolat, klarte jeg å si ‘grrrracias’ med fransk rulle-R. Det var et språkmektig øyeblikk da jeg var veldig glad jeg reiste alene.
Men en ting jeg ikke har glemt, er hvordan man banner på fransk. Sånt lærer man seg når man er 16, og sånt husker man. Og sannelig får jeg ikke bruk for de saftige glosene med jevne mellomrom. Sist var da jeg skulle bytte fly i Paris på vei til Zanzibar, og flyet fra Malaga var forsinket. Dermed hadde jeg plutselig bare en time på å bytte terminal, og alle som har forsøkt noe lignende vet at det er klin umulig. Jeg visste med en gang at det gjaldt å spurte på harde livet, og det gjorde jeg. Klok av skade fra tidligere reiser (se hovedbilde), hadde jeg på meg løpeskoene mine, og trang kjole. Kanskje ikke verdens stiligste antrekk, men det fikk bussjåføren fra Guadeloupe til å trå på gassen mellom terminalene når jeg ba om det.
Gjett hva? Jeg rakk det! At bagasjen ble igjen i Paris, og ikke dukket opp på Zanzibar før tre dager senere var et skår i gleden, men men. Denne gangen slo jeg CDG-beistet!
