Bli med til Lviv – Ukrainas kulturperle

Ignacy Lukasiewicz var farmasøyten som i 1853 oppfant parafinlampen.
Jeg har ofte dratt til byer, steder og landskap for å gå i forfatteres forspor. Historien om storslåtte, fascinerende Lviv i Ukraina lærte jeg først etter at jeg hadde vært der.

Det var boken som i 2017 ble kåret til årets sakprosabok i Storbritannia «Tilbake til Lemberg» av Philippe Sands som minnet meg på at Lviv er en bloggpost verdt. Riktignok må jeg innrømme at jeg fant boken noe langtekkelig, men kjernen i historien er både bevegende og en kraftig øyeåpner. Da Philippe Sands som menneskerettsjurist ble invitert til å forelese i Lviv i 2010, ante han ikke at besøket skulle bli begynnelsen på en reise inn i egen familiehistorie. I byen som på tysk heter heter Lemberg, (og Lvov på polsk) vokste Sands bestefar Leo opp. I motsetning til storparten av den jødiske befolkningen klarte unge Leo å komme seg unna før Hitler-Tyskland rullet inn i byen. Før andre verdenskrig var 30 prosent av befolkningen i Lviv jødisk. Da Den røde armé jaget ut tyskerne, var det bare 200-300 jøder igjen.

En by uten sidestykke

Selv var jeg så heldig å delta på en pressetur til sørlige Polen, men innlagt tilbud om en dagsutflukt til den urkrainske grensebyen Lviv. Til tross for et mellomfag i historie, må jeg ærlig innrømme at jeg aldri hadde hørt om byen.

Guide Ivanka Honek elsker sin hjemby Lviv og får snart gjestene til å dele sin begeistring.


Det tok meg derimot ikke mange minuttene å innse hvilken skatt jeg hadde gått glipp av. Da minibussen tråklet seg inn til kjernen av byen som i dag har drøyt 700 000 innbyggere, tåler førsteinntrykket å bli beskrevet som en åpenbaring. Og det var før den sprudlende og kunnskapsrike guiden Ivanka Honek tok i mot den lille gruppen av norske journalister. Slik innledet hun den tre timers lange spaserturen gjennom byen:
— Det finnes ikke maken til denne byen i hele verden. Mens Kiev er administrasjonsenter og største by, er Lviv den kulturelle hovedstaden og selve sjelen i Ukraina. Byen har mer enn 2000 historiske bygninger og monumenter. Mer eller mindre hver eneste bygning kan fortelle en historie.

Frodig arkitektur

For en som opplever byen for første gang, og uten forhåndskunnskap, er den et fasinerende puslespill hvor ulike herskere har satt sine kulturelle og arkitektoniske spor. Beliggende i det globetrotteren Jens A. Riisnæs beskriver som «et veikryss mellom nord og sør, øst og vest», har Lviv gjennom flere hundreår tiltrukket seg både innbyggere – og de beste arkitektene – fra alle deler av Europa. Arkitekturen er en blanding av italiensk, østerrisk og slavisk, av gotisk, barokk og klassisk byggestil. I nesten 150 år (frem til 1918 og slutten på første verdenskrig) var byen et utstillingsvindu som en del av det østerrisk-ungarske keiserriket. Hele gamlebyen står på UNESCOs liste over verdensarven.

 Fem ungjenter tar seg en ispause i formiddagssolen.


— Lviv er kanske den minst Sovjet-pregede byen i den gamle øst-Europa, fortsetter guide Ivanka. På dette tidspunkt er vi kommet frem til det som regnes som byens hjertet, den åpne plassen foran Lviv Nasjonale Akademiske Teater for Opera og Ballett. Bygningen, som ble åpnet i 1901, regnes blant de vakreste eksempler på nyrenessansestil i hele Europa. Den sammenlignes ofte med operahuset i Wien.

Operahuset i Lviv ble åpnet i 1901og er byens aller mest imponerende bygning.


Også kaffehustradisjon slik vi finner den i Wien og Budapest tok også keiserdømmets utsendte med seg til Lviv. Byen har opp til flere klassiske wienerkaféer, og er dessuten et paradis for sjokoladeelskere. Du kan kjøpe med deg rause esker av håndlaget konfekt for en slikk og ingenting. Det er ikke til å legge skjul på at også prisnivået er en god grunn til å besøke en by som Lviv. I helgene kan det komme busslaster med polakker på “harrytur”, men disse oppsøker helst alkohol- og sigarettutsalg. Den som har et norsk VISA-kort i vesken kan ta seg råd til både firestjerners hotell og måltider på ekslusive restauranter.


Nostalgi

Midt i den imponerende arkitektoniske arven fra europeisk storhetstid finnes det også lommer som minner om at Ukraina var en del av Sovjetunionen frem til løsrivelsen i 1991. På den store markedsplassen (Rynek) sitter godt påkledde «babushka’er» og selger hjemmestrikkede plagg, honning og sursyltede grønnsaker.

Kanskje ikke så fristende å kjøpe meg seg et bildet til veggen hjemme, men utvilsomt et fargerikt innslag på markedsplassen Rynek.

Foran en bygård står en enslig Trabant parkert. En gang var dette østtyske bilmerket selve symbolet på kommunistisk enkelhet og likhetstanke. Også den turist som har sans for østblokk-nostalgi har nok å hente i Lviv.

I de fleste land er biler av merket Trabant for veteranbiler å regne. Denne gjør fortsatt nytte for seg i Lvivs gater.


I følge oppdatert reiseinformasjon fra UD, er det stort sett problemfritt å reise til Ukraina. Og Lviv har hele tiden befunnet i solid geografisk avstand fra de opptøyer og uroligheter som i lengre tid preget den russiskdominerte, østlige delen av Ukraina.
— Det er absolutt ingen fare forbundet med å dra til denne delen av Ukraina, forsikrer også Jens A. Riisnæs, og fortsetter: – Bare gjør det, før det blir for sent.
Og det er en oppfordring som formidles videre til alle som ønsker å oppleve noe av sjelen i et gammelt – og sammensatt – Europa.
Hvordan komme dit:
Den enkleste og minst tidkrevende måten å komme seg til Lviv på, er med det polske flyselskapet Lot (www.lot.com) som flyr fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Flybytte i Warzawa.

Bortebest var invitert til Lviv av Polska Statens Turistbyrå, men innlegget er ikke en betalt annonse. På slike turer står deltakerne fritt til å skrive det måtte ønske etter reisen, uten føringer fra arrangør.

Tags from the story
,
Written By
More from Tone Solberg

"Dronningen av spansk hvitvin"

Vinmakerne i Rueda har våget å satse på sitt beste kort, nemlig...
Read More

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *