Ari Behn. En slottsnarr? En herre forut for sin tid? Eller bare en mann som liker å leve uten filter? Uansett, jeg har sansen for ham. Som en velutdannet versjon av Aune Sand treffer han meg med den svulstige poesien som har blitt hans varemerke. Han tryller frem språklig magi der andre gir seg hen til superlativer. Som i dagens Dagbladet, der han maler følgende bilde av Andalucia:

– Andalucia er hjertet av spansk kultur. Hest og okse. Rødt kjøtt, vin og sherry. Matadorer og hestefolk. Lær og sand. Et åpent landskap med et lys du ikke finner noe annet sted. Dåd og mot, livsglede og overskudd. Litteratur og kunst. Picasso og Hemingway. Cervantes og Don Quijote. Dyr og mennesker side om side.

Her rir Ari Behn inn i solnedgangen:

Jeg har bare én ting å si: Ari Behn har skjønt Andalucia. Han har kommet under huden på Spanias sørligste fylke (hvor jeg bor), der lidenskapen ligger utenpå. Det gleder meg å lese at han har rømt Norge for å søke lykken på hesteryggen i slettelandskapet rundt hestehovedstaden Jerez. Jeg hadde gjort akkurat det samme dersom jeg hadde skilt meg fra prinsessa og halve kongeriket.

Yoga_las_mesas_06
På Alcantara Ecuestre lærer jeg å ri med én hånd.

Men den virkelige grunnen til at dette innslaget fanget oppmerksomheten min, er at jeg kjenner igjen hesten han rir på. Det er Feria, den herlige hoppen jeg også hadde gleden av å ri da jeg var på Alcantara Ecuestre. Hun var smidig og villig. Utholdende og myk. Veldressert og intens. (Sorry, det ble for fristende å dra en Ari Behn).

Uansett. Om du har Ari Behns trang til eventyr, Ferdinands romantiske anlegg for blommor og korktrær, eller min grådighet på livet, så bør du unne deg en tur til Alcantara Ecuestre. Tidligere har jeg skrevet om yogaoppholdet med Vibeke Klemetsen som bragte meg dit, men du kan også ta en drop in. Akkurat som Ari Behn gjorde når livet trengte påfyll og adrenalin, drønnende galopp og hormonell stimuli.

Du trenger ikke være god til å ri. Det fikser Don Alonso, som Ari Behn hyller som verdens beste lekekamerat, i verdens beste lekegrind. Med seg har han også Magnus Rønningen, som har bosatt seg i området nettopp på grunn av livsstilen der hester og okser, lær og sand spiller hovedrollen. Olé gutter, dere har skjønt det!