Mine tips: Sevilla for viderekomne

Jeg tror at alle Spaniaturister på et eller annet tidspunkt drømmer om å slumpe innom en bakgatebar, bestille en kjølig Rioja og la seg forføre av klimprende flamencogrep på en gitar. Med litt flaks spontandanser en brunette som tramper like hardt som hun elsker. I Sevilla skjer det fortsatt, hvis du krysser en bro, tar en stikkvei til høyre, svinger til venstre ved katedralen og går deg vill i Triana. Bli med til Spania for viderekomne.

«Los Trianeros»

Triana ligger på den andre siden av elven. Jeg sier den andre siden, for som i så mange andre storbyer, skilles Sevilla av en elv som markerer et skille i lynne og karakter. På østsiden av Guadalquivir ligger severdighetene og den påpyntede gamlebyen. Midt i elven, på en halvøy, ligger arbeiderstrøket der det for bare noen tiår siden ble produsert typiske, andalusiske fliser på hvert gatehjørne. Innbyggerne her sier ikke at de er Sevillanos. De er Trianeros. Og oppskriften på en dag i deres ånd, er såre enkel:

For å komme hit, krysser du den vakre Puente de Isabel II. Oppå broa er det et lite kapell, og er du her med kjæresten er dette stedet å feste en lås med deres initialer. I det gamle vakttårnet på broa (det gule huset midt på bildet) ligger baren El Faro de Triana . Her tar du dagens første glass.

Sevilla for sultne og tørste

Så stikker du innom det gamle matmarkedet som nå er nyrenovert, og ligger rett ovenfor baren der du akkurat har vært. Under de utstoppede hodene av toros bravos (tyrefektingsokser) tar du deg en matbit.

Deretter er tiden inne for å spasere ned Trianas paradegate: Calle San Jacinto. Her finnes det små butikker, og tett i tett med barer. Med denne gata som referansepunkt, svinser du inn og ut av sidegatene til du finner et sted som appellerer til deg. Bar Las Golondrinas (C/Antillano Campos 26) er en av mine favoritter. Det er en gammel bar, rett og slett en institusjon. Og her både spiser og drikker du godt.

Gå etter musikken

Triana innbyr til rusling. Stemningen er en uderfinerbar blanding av kunstnerisk og jordnær. Stikk hodet inn der dører står på gløtt. Det er gjerne danseskoler og musikkakademier, og du hører trampene, klappene og gitarstrengene lenge før du rekker å stikke hodet inn. Triana er kjent som flamencoens vugge. Ikke på grunn av turistifiserte show, men fordi den lever her. Dansen er rå, og den lar deg koble deg opp til andalusernes (særlig trianerosenes) identitet. Og du, bare for å understreke det du kanskje allerede har skjønt, her finnes det hverken turistmenyer eller turister. Dette er det ekteste stykke Spania jeg kan anbefale.