5 ting å gjøre i Notting Hill
Notting Hill er min favorittbydel i London. Passe hipt, passe røft og akkurat passe stort. Og aldri kjedelig!
Notting Hill er min favorittbydel i London. Passe hipt, passe røft og akkurat passe stort. Og aldri kjedelig!
Filmen Notting Hill satte bydelen på kartet. Den ble spilt inn i nabolaget for tjue år siden. Er du som meg, så har filmen blitt en romantisk klassiker som tåler gjensyn minst en gang i året:) Eller enda bedre – dra på tur til opprinnelsen!
Gin var lenge kjent som fattigmannsalkohol i England. På 1800-tallet krydde det av såkalte gin houses i London, og i så måte er det ekstra hyggelig å kose seg med et glass GT i den engelske hovedstaden. Jeg tør nesten å kalle det historisk.
The Distillery er mer enn en vanlig ginbar. Det er en gindestinasjon! I kjelleren lager du din egen gin (mer om det senere), og på gateplan ligger den utrolig hyggelige puben The Resting Room. Her trylles det frem nydelige drinker og lette, spanskinspirerte matbiter.
I andre etasje ligger restauranten GinTonica. Her spiser og drikker du deg lykkelig før du tar siste trapp opp til øverste etasje der du overnatter i hjemmekoselige og prisvennlige hotellrom. Utsikten over legendariske Portobello Road er virkelig noe å våkne til! Pris: £150 for et dobbeltrom, £125 for det minste rommet. Et kupp i London, spør du meg!
The Distillery har et eget destilleri i kjelleren som går under det velklingende navnet The Ginstitute. Her kan du delta på et dypdykk i ginens verden, og høydepunktet er å blande din egen gin – helt etter egne preferanser. Einerbær kjenner de fleste til, men gin kan aromatiseres med alt fra koriander, vanilje, skall av sitrusfrukter, anis, lakrisrot, safran, osv. Prisen for en seanse på The Ginstitute er £120 per person, og det varer i cirka tre timer. Du serveres selvsagt rause mengder gin underveis, og du får med deg et flasker av ditt eget brygg hjem. Skulle du få lyst til å bestille mer av «din» gin, lagres alle oppskrifter i en database, sånn at du alltid kan bestille nye flasker.
Jeg var så heldig å bli kjent med eieren Kit under mitt besøk. Det hjalp nok at jeg skulle skrive en reportasje for Aftenposten. Han sa at han selv aldri drikker alkohol på jobb, men når han skal ta seg et glass velger han seg en butter gin. Det har jeg aldri smakt før, visste ikke engang at det var noe som het det, så jeg måtte selvsagt smake. Og vet du hva? Det var den beste ginen jeg noensinne har drukket!
Få ting slår en lørdag morgen i Portobello Road. Tro meg!
Her er det fargerike folk, spennende antikviteter og herlig landsbystemning. Jeg elsker at bebyggelsen i Notting Hill er så lav og fargerik. Det føles som en sjarmerende småby i storbyen. Om du er ute etter å slå kloa i vintagekupp som en turban fra femtitallet, en flosshatt fra fordums tid eller en discojumpsuit fra det saftige søttitallet, så har du kommet til riktig sted!
Sørg bare for å ha med nok cash. De fleste bodene/butikkene tar ikke kort, og det finnes bare en minibank i området. Der er det ofte lang kø, for å si det sånn.
I helgen er det skikkelig godstemning i Notting Hill, og langs Portobello Road finner du fristende gatemat som lages der og da. Enorme paellaer, kreolsk jambalaya, paier, kaker og mexicanske godbiter er bare av noe av det deilige du kan sette tenna i. Supergodt og superkoselig!
Midt i Portobello Road finner du en av Londons eldste kinoer. Jeg hadde fort blitt stamgjest hvis jeg hadde bodd i nabolaget. Det er et vakkert teaterlignende lokale der du lener deg bakover i loungestemning og nyter en god film. Romslige lenestoler koster £20 eller du kan dele en sofa på bakerste rad med kjæresten for £45 (pris for to personer). Du kan også ligge i seng på første rad. Den koster £36 og har plass til to personer. Pluss i min bok for egen bar og godterikiosk med retrogodteri. Husk å bestille billett i forkant for her blir det fort fullt!
Jeg regner med at du husker filmen? Den ble sluppet i 1999, og i dag er stedene fra filmen turistattraksjoner i seg selv. Du husker kanskje reisebokhandelen der William Thacker (Hugh Grant) møtte Anna Scott (Julia Roberts) for første gang? Det var aldri en reisebokhandel, men en antikkforretning og deretter et møbelutsalg.
Også er det den kjente, blå døren som var inngangen til Hugh Grants leilighet. Du vet, den han delte med den noe udelikate leieboeren Spike. Det var aldri inngangsdøren til en sliten hybel, men faktisk inngangspartiet til regissørens egen bolig.
I dag vet jeg ikke hvem som bor bak døren, men det flokker seg ofte med folk som gjerne vil ta en selfie foran.
Hadde beboerne hatt veldig mye i mot at inngangspartiet deres var en turistattraksjon, så regner jeg med at de hadde malt døren i en annen farge:)