Er tannkrem giftig? Kan en ayurveda-behandler gjøre deg frisk? Nei og nei. Men det er et faktum at vi bloggere kan påvirke. Derfor bør vi ha fakta på stell når vi blogger om helse og livsstil.

Forleden advarte en Facebook-venn mot å bruke fluortannkrem. Han viste til en blogg der bloggeren påstod at fluor var et stoff som kunne føre til sykdom.  Et Google-søk viser at bloggeren ikke er alene om å hevde at fluortannkrem er skadelig. I den internasjonale bloggsfæren anbefaler blant andre Food Babe og Gwyneth Paltrows Goop.com fluorfri tannkrem. Også her i Norge har flere bloggere advart mot fluortannkrem. Konsekvensen er økt fluorskepsis. For bloggernes påvirkningskraft er vel dokumentert i både norske og utenlandske studier. Det er også grunnen til at noen bloggere får betalt for å omtale produkter.

Fluor gir bedre tannhelse

Men bloggerne har for ofte ikke fakta på stell. Fluortannkrem er ikke helseskadelig. President Camilla Hansen Steinum i Den norske tannlegeforening (NTF) sier at fluor er et grunnstoff som kan inngå i mange forbindelser. Noen giftige, andre ikke. I tannkrem er det natriumfluorid (NaF) og det har lite å gjøre med den farlige gassen fluor å gjøre. Fluorider i tannkrem forekommer naturlig i drikkevann, og i noen land tilsettes fluorid i drikkevannet. Spiser du en tube tannkrem vil du få vondt i magen. For å komme i livsfare, må du få i deg mer enn seks tuber. Fluorid har forbedret tannhelsen.

– Alle resultater peker på at fluor er en avgjørende faktor, og både norske og internasjonale helsemyndigheter fremhever fluorens betydning for å redusere tilveksten av karies. Konsekvensen av «trenden» med å droppe fluortannkrem vil være et stort steg tilbake og vil føre til at vi får dårligere tannhelse og en markant økning av faren for hull i tennene. Ved å ikke gi fluortannkrem til sine barn, setter foreldrene barnas mulighet til god tannhelse i fare. Tannsykdom utvikles sakte og gradvis, og skader som oppstår må behandles med inngrep, som boring, og repareres med et fyllingsmateriale. Disse inngrepene er irreversible og er skader man har med seg resten av liv, sier Steinum.

Tannhelsen var dårligere før fluorens tid. NTF ga i 1907 ut en rapport med resultatene av en undersøkelse av 5 976 barn. Det ble oppdaget stor grad av tannråte i de blivende tennene til sjetteklassinger alle steder, kommer det fram av Statistisk sentralbyrås historiske helsestatistikk. I andre rapporter fra den tiden konstateres det at 18 – 20-åringer kunne ha gebiss.

Nei, ayurveda-behandling gjør deg ikke frisk!

Når det gjelder bloggere som skriver om livsstil og reise, som vi i Bortebest.no gjør, så ser vi at bloggerne også på dette feltet ikke er kritiske nok. For eksempel har vi notert at flere bloggere forteller at de har blitt friske fra ulike sykdommer på ayurveda-sentra. Bloggerne viser ikke til forskning, men til anekdoter. Deres personlige fortellinger. Det er litt som  om legen skulle si til deg når du har blitt syk: «Prøv disse pillene. De virket på meg». Synes du det er et godt bevis på at behandlingens effekt? Hva ayurveda angår finnes det ikke studier som kan dokumentere effekt, ifølge National Center for Complementary and Integrative Healths nettsted, som er drevet av amerikanske helsemyndigheter. Men «medisinen» som brukes på ayurveda-senterne er ofte giftig, det i motsetning til homeopatiske piller, som ikke har effekt i det hele tatt. Ifølge en artikkel i Journal of Hematology & Oncology er flere blitt blyforgiftet etter bruk av ayurvediske preparater. Noen av preparatene inneholder bly og kvikksølv. Bloggerne ser ikke ut til å ha kjennskap til disse undersøkelsene. Men det trekkes gjerne fram at ayurveda er en flere tusen år gammel tradisjon, som om en tradisjons alder, er en garanti for kvalitet og sikkerhet. For 2 000 år siden kunne ikke folk regne med å leve like lenge som vi gjør i dag. Barnedødeligheten var høy. Det sagt, på et ayurveda-senter spiser man lett, trener yoga og gode hender masserer deg. Det kan ha god effekt på hvordan vi føler oss. Så hvorfor ikke bare skrive at ayurveda og yoga kan få deg til å føle ro og velbehag, som også er viktig for oss mennesker? Hvorfor si at disse behandlingene har effekt du ikke kan bevise at de har?

Fra sunn fornuft-plakat til sjekk fakta-plakat?

I 2016 lanserte United Bloggers, Kvinneguiden, Aller Media, Bonnier Media, Susanne Kaluza og psykiater Finn Skårderud Sunn fornuft-plakaten. Den inneholder ti råd til bloggere om hvordan skrive om kropp og helse. Målet er å bekjempe spiseforstyrrelser.  Kanskje vi bloggere kan bli enige om en Sjekk fakta-plakat med råd om hvordan formidle informasjon som kan påvirke hva slags beslutninger leserne tar? Det kan være for eksempel å snakke med en person som er kompetent. Spørre deg selv om hva slags agenda, kompetanse og relevans kilden din har. Sjekke flere kilder. Har du tallmateriale, er det lurt å undersøke hvordan tallene er hentet inn.

Nå er det ikke bare bloggerne som bommer. Som journalist vet jeg at også min yrkesgruppe gjør feil. Kanskje bloggerne kan være med å utfordre journalistene til å bli å bedre på å formidle stoff om helse og vitenskap? Det er leserne tjent med. Det er ikke så vanskelig som det høres ut som. For lurer du på om fluor virkelig er farlig, er det bare å spørre den som vet mest om tennene dine. Tannlegen! Har du derimot spørsmål om hvordan bli en bedre skuespiller er Gwyneth Paltrow en utmerket relevant kilde.

VI BLIR PÅVIRKET AV BLOGGERNE

• Undersøkelser viser at vi får lyst på nye produkter etter å ha lest produktomtaler i blogger. Disse funnene er delvis fra en norsk og delvis fra en amerikansk undersøkelse:
• ­ Halvparten av bloggleserne har fått lyst til å kjøpe noe en blogger har reklamert for i bloggen sin.
• 30 prosent sa de hadde blitt påvirket til å ville kjøpe et produkt de i utgangspunktet ikke hadde bruk for etter at en blogger hadde reklamert for det i bloggen.
• 61 prosent oppga å ha blitt introdusert for nye varer og tjenester gjennom omtale på blogger.
• Grunnen til at vi kjøper et produkt etter at en blogger har anbefalt det, er at vi føler at vi kjenner bloggeren som en venn og har tillit til rådene som gis. Kilder: Høgskolen i Gjøvik og «The 2011 Social Media Matters Study»