«SE PÅ MEG!» hvisker Citroen C3
Buenos dias Barcelona! Se på meg! Bli med på testkjøring med høye hæler i og rundt storbyen i en splitter ny og leken Citroen C3.
Buenos dias Barcelona! Se på meg! Bli med på testkjøring med høye hæler i og rundt storbyen i en splitter ny og leken Citroen C3.
Sponset reise
Det er mye jeg ikke vet om biler. Fryktelig mye, faktisk. Forskjellen på sylindervolum og dreiemoment? Hakke peiling.
Men jeg kjenner følelsen av å kjøre en bil som gyver løs på underlaget som en kåt elsker. Og jeg vet hvordan jeg liker og ikke liker at en bil ser ut og oppfører seg.
Jeg liker for eksempel ikke å sitte for lavt, da føler jeg meg bare sårbar på veien. Og jeg liker ikke en bil som knapt nok har krefter til å kjøre forbi en traktor. Derimot har jeg sansen for biler som har utseendet med seg, og som kan vise litt muskler i motbakke.
I forigårs kom jeg hjem fra Barcelona der jeg testkjørte Citroens splitter nye C3. Og nå tenker du kanskje «men er ikke dette en reiseblogg?». Og jo, det er det. Derfor foregikk testingen både i og utenfor Barcelona, blant annet langs høstfargede cavaåkre og gjennom storbyens brede avenyer og firefelts-rundkjøringer.
Jeg skal være ærlig og si at det kom som en overraskelse å bli invitert med på testkjøringen av en splitter ny bil. Og siden jeg ikke kan så mye om det som beveger seg under panseret (det kan dere lese om her), så kan jeg heller fortelle litt om alt det andre. Og la meg si det slik; hadde denne bilen kunnet snakke, hadde den sagt «se på meg!». Eller regarde-moi! på det forførende morsmålet sitt.
For dere som ikke vet hvordan en testkjøring foregår, så kan jeg fortelle at det er en ganske omfattende affære. Særlig for meg som drar til mekanikeren for å fylle spyleveske. (Neida, det er ikke riktig så ille, men ikke så veldig langt fra sannheten heller.)
På forhånd hadde jeg sett for meg at jeg skulle cruise rundt i storbyen, kanskje parkere utenfor en kafe og nyte severdighetene fra bilsetet. Sånn ble det ikke. Jeg lærer fort at testkjøring innebærer mye kjøring, og lite kaffedrikking.
Faktisk fikk vi utdelt en bil direkte på flyplassen, og derfra bar det rett ut i cavaland. Vi kjørte i overkant av tjue mil fordelt på to dager, og dag én testet jeg modellen med 82 hestekrefter og manuell girkasse. Dag to fikk jeg utdelt en yppigere variant, med 110 hestekrefter, automatgir og turbomotor. Det er den dere ser på bildene, og det var den som ble favoritten.
Hvorfor? Fordi jeg følte at vi var på samme parti. Ville jeg komme meg kjapt forbi en buss, ville bilen det samme. Ville jeg komme meg ut av en rundkjøring raskere enn planlagt, føyde bilen seg umiddelbart. Ville jeg bremse, trengte jeg ikke ikke å gire ned. Også gjorde automatgirene det ekstra behagelig å kjøre i høye hæler. Og det er jo ganske viktig!