Ledig rom i Betlehem i jula
Et barn er født i Betlehem, synger vi. Den gang var det ikke ledig rom. Det er det denne jula. Men gjetter du hva vi finner i kjelleren der Jesus ble født?
Bli med på en tidsreise. For 2016 år siden var det ikke ledig rom i Betlehem i jula. Grunnen var selvsagt at keiser Augustus hadde beordret folketelling, og man måtte reise til Betlehem for å skrive seg inn i manntallet.
Josef og Maria var to av de som kom, hele den 164 kilometer lange veien fra Nazareth lenger nord. Ettersom de ikke fant ledig rom i Bethehem, overnattet de i en stall, og der fødte, som vi alle vet, Maria Jesus.
Denne jula er bare 22% av Betlehems herberger og hoteller fullbooket, i følge Booking.com.
På samme sted som den berømte stallen lå, ligger det i dag en kirke, med det passende navnet Fødselskirken. Det er en av verdens eldste kirker, men som så mye annet på disse breddegrader, er også fødselskirken et sted for konflikt. Religiøs konflikt. Det er nemlig tre verger av kirken; den gresk-ortodokse kirken, den armensk-ortodokse kirken og fransiskanerordenen. De strides om hvem som skal bestemme, og på barnslig vis har de risset inn linjer på gulvet for å skille sine ulike deler av kirkerommet.
De krangler også om hvem som skal holde nøklene til krypten. Vi blir med den greskortodokse munken Antonius ned trappetrinnene til katakombene. Han vrir om den omstridte nøkkelen, og viser vei i mørket.
Foran oss på gulvet ligger det et trettitalls små hodeskaller, på en seng av diverse knokler.
– Disse er hodeskallene av noen av barna som Kong Herodes befalte drept i hans forsøk på å drepe det nyfødte Jesusbarnet, forklarer Antonius.
Det er utvilsomt et Indiana Jones-øyeblikk for oss som ikke er vant til å kunne ta og føle på Bibelhistorien.
Utenfor, i Betlehems gater, er vi tilbake i 2016. Vi møter en muslimsk kvinne med en liten baby.
Vi møter også en palestinsk, kristen familie som gleder seg til å feire jul.
Blir vi kloke på dette stedet? Nei. For her, i selve opphavet til Kristendommen, møtes mange religioner. Alle med sin trosretning, sine tradisjoner og sine ritualer.
Det må være dette vi tar med oss videre. At den ene trosretningen ikke er bedre enn den andre. Og at å tegne opp grenser på gulvet i Fødselskirken ikke er forbilledlig oppførsel i en verden der religion er blodig alvor.
