Oh-la-Lanzarote
Det har skjedd en liten luksusrevolusjon på Lanzarote. Øya har rustet seg opp til å ta imot et mer kresent publikum, og det passer meg helt perfekt.
Det har skjedd en liten luksusrevolusjon på Lanzarote. Øya har rustet seg opp til å ta imot et mer kresent publikum, og det passer meg helt perfekt.
Trodde du at Lanzarote føyde seg pent inn i rekken av charterbelastede Kanariøyer? Neida, sånn er det ikke. Det vil kanskje komme overraskende på mange, men Lanzarote er i ferd med å fiffe seg opp. Forvandlingen har skjedd i det stille, og nå er øya en stilfull og elegant motsats til happy hour-skiltene som regjerer på flere av de andre øyene.
Lanzarote er en av mine absolutte favoritter i den kanariske øygruppen. Muligens fordi den har båret frem kunstnersønnen César Manrique, som har satt sitt preg på øya med en galskapskreativitet som smitter. Men mest sannsynlig fordi jeg fascineres av lavalandskapet som stuper i havet. Samtidig forføres jeg av vindalen La Geria, der jeg har smakt på ekstremt gode hvitviner. Også er det som om den ville nordsiden av øya lokker på meg med naturens egen kraft.
Hva kan jeg si? Annet enn at jeg elsker Lanzarote.
Hvor skal du bo, spise, drikke og kose deg? Og hvor legger du dagsturene?
Playa Blanca er et rolig turistområde i sør, som jeg foretrekker fremfor støyete Puerto del Carmen og det mindre sjarmerende turistområdet Costa Teguise nord for flyplassen.
Det er her, lengst i sør, du finner de lyseste og vakreste strendene, og det er også her to av mine favoritthotell ligger.
Det ene er Princesa Yaiza Suite Hotel, som er et stort all inclusive-hotell med eget spa og fine rom. Umiddelbar nærhet til stranda, og lekre fellesområder gjør dette til en feriefavoritt for hele familien.
Det andre er det enda lekrere Hotel Volcan Lanzarote, som også er stort, men som virker mindre ettersom alt er holdt i lave bygg. I tillegg til lekre rom og fantastiske bassengområder, imponerer hotellet med designet. Ved inngangspartiet finner du en replika av en vulkan, og inngangspartiet er en nøyaktig kopi av kapellet i fjellandsbyen Teguise. Hotellet er rett og slett bygd for å ligne en typisk kanarisk landsby. Her er du i umiddelbar nærhet til den lekre yachtmarinaen Marina Rubicon, og et ørlite steinkast til stranda.
Ingen øy kan kalle seg eksklusiv med mindre de har egen vinproduksjon. Det har Lanzarote, og wow, hvilke viner! Tørre, hvite malvasiaviner, eller fruktige rødviner laget på listán negrodruer. Mange har vunnet internasjonale priser, så du bør absolutt velge lokale flasker til måltidene. Tar du turen til Geria-dalen, ligger bodegaene som perler på en snor rett ved hovedveien LZ-30. Det er bare å stikke innom, enten for å smake, eller for å kjøpe med deg en flaske eller fem. Reservasjon er ikke nødvendig.
Bodegaen El Grifo er på alle turistbussenes rute, mens ærverdige Bodegas Rubicon ligger på andre siden av gata, og har en hyggelig restaurant der du spiser lunsj. Min favoritt er Bodegas Rubicon, som oppleves mer autentisk. Men så skal det innrømmes at jeg foretrekker El Grifos hvite, økologiske vin.
Ingen ferie er fullstendig uten god mat. Og på dette punktet er det mange sydendestinasjoner som undervurderer klientellet sitt. Ja, du tenker riktig – jeg hinter til den nitriste charterstripa lengst sør på Gran Canaria der en toast med plastikkost og luftloff ser ut til å regnes som lunsj. Vil du spise godt på Lanzarote, må du smake på de prisvinnende ostene fra landsbyen Uga. Du må bestille en hamburger på upretensiøse Chacho Fresh Burger i Playa Blanca, og du må sette av tid til en lang, spansk lunsj på La Casa Roja – også i Playa Blanca. Restauranten ligger i et vakkert hus midt i marinaen, og jeg slikket omtrent tallerkenen etter den bakte chevre-osten som kom servert på en seng av glasert gresskarpuré.
En kaktuspark høres kanskje ikke så spennende ut, men i kunstneren Cesar Manriques verden, er ikke ting alltid som man forventer. Han har innstallasjoner rundt omkring på hele øya, men kaktusparken er kanskje min favoritt.
Skal du bare på en utflukt, så velg denne! Du fraktes gjennom restene fra det store vulkanutbruddet for nesten trehundre år siden, og å kalle det et månelandskap er en underdrivelse. Det ligner ingenting annet jeg noensinne har sett, og selvom det er mange turister her, så kan det ikke kalles en turistfelle. På toppen har de et show der de viser hvilke styrker som fortsatt beveger seg under jordens overflate, og du kan spise mat tilberedet på jordvarmen. En stor, het og annerledes opplevelse!
Er ikke charterferie din greie, så kan du leie deg dette yndige huset i landsbyen Arrieta. Den ligger på nordkysten, og er kjent for sine fantastiske fiskerestauranter. Jeg har vært innom huset på befaring, og kan skrive under på at det er like yndig på innsiden som på utsiden. Som skapt for å dele en flaske rosevin med den du er glad i!
Eller lei deg denne vesle skrivestuen på den andre siden av øya.