Redd for å reise?
Panikken ligger litt mer latent når jeg er på reise enn ellers. Sånn takler jeg min reisefrykt.
Panikken ligger litt mer latent når jeg er på reise enn ellers. Sånn takler jeg min reisefrykt.
Da jeg var femten år dro jeg på rundttur med Hurtigruten med en jevngammel venninne i tre uker. De hadde en såkalt interrailbillett på den tiden, hvor man kunne hoppe av og på de ulike skipene som man ville. Var jeg engstelig før avreise? Overhodet ikke.
Spol tjueseks år og to barn fram i tid, og ta en titt inn i hodet mitt før jeg legger ut på reise. Engstelig? Ja!
Det er nemlig helt utrolig hvor mye unødvendig jeg kan finne på å uroe meg for… At jeg skal glemme å printe ut billettene. At jeg skal glemme passet. At jeg ikke har oppdatert reiseforsikringen. At jeg ikke har med nok batterier til kamera. At det skal snike seg en terrorist ombord i flyet (hva gjør jeg da? Det gjelder å ha en overlevelsesstrategi). At barna skal bli syke mens jeg er borte. At det skal skje en naturkatastrofe. At fyllingen i jekselen (også den 26 år gammel) skal falle ut mens jeg er borte. Og så videre. Dere skjønner tegninga.
Nå høres jeg kanskje veldig avbalansert ut. Hehe, det er jeg ikke.
En annen ting jeg frykter er å punktere på vei til flyplassen. Denne helgen skal jeg gjøre noe med det. Jeg skal lære meg å skifte dekk!