3 reiser jeg trodde jeg skulle hate

Jeg er ingen stor fan av bilferier, av den enkle grunn at jeg synes det blir monotont å se verden fra veien. Kilometertelling og fart gjør omtrent det samme for meg som måling av skille for en som hater å ligge på stranda. Ikke overraskende er derfor to av de reisene jeg trodde jeg skulle hate, på to og fire hjul.

#1 Motorsykkelrally i Faro, Portugal

Jeg var veldig ung, og åpen for at jeg kanskje kom til å elske et ekte motorsykkelrally. Hvorfor? Fordi jeg var forelsket i en motorsykkelfantast, så klart. Jeg trodde rally impliserte kappkjøring, men det viste seg å være en samling av motorsykkelfrelste der det ruses i motorer, soves i telt og drikkes enorme mengder øl. «LIVE TO RIDE, RIDE TO LIVE» og så videre.

Rallyet i Faro er verdensberømt, og har holdt det gående i 35 år. Men det var ikke min ‘cup of tea’. For mye bråk, for mye prat om ting jeg ikke har peiling på, for mye wet t-shirt på scenen, for lang kø til festivaldoene, og for mange mennesker jeg ikke hadde noe til felles med.

Er du derimot en som føler at livet leves best med sykkel mellom bena, så er sikkert denne festivalen verdt å få med seg. I år går den av stabelen 14. – 17. juli 2016. The Stranglers skal spille, og det er jo litt kult. Sjekk resten av programmet her.

#2 Kjøretur i Marokko

Anti-Atlas er en fjellkjede lengst sør i Marokko, og med det fortryllende navnet, er det vanskelig å holde seg unna. Anti-Atlas! Jeg har tidligere reist mye i Marokko, men akkurat disse dalførene var upløyd mark for meg. Slike ekspedisjoner må gjøres i bil, ettersom fjellovergangene rundt nord-Afrikas høyeste fjell, Toubkal (4.167 m.o.h), er like ufremkommelige som de er svimlende.

Før avreise var jeg skeptisk til distansene. En ting er å se på kartet, en helt annen ting er å forsere knappe hårnålsvinger, bratte fjellsider og tette palmeoaser i virkeligheten. Og ganske riktig. Vi tilbragte store deler av dagene i bilen, mens utsiktene og fjellformasjonene tok pusten fra meg.

Var det verdt det? Ja! Landbyene Tafraoute og Taliouine har ligget isolert fra omverdenen i århundrer, og de ligger i hjertet av berberland. Berberne har en spennende kultur, annerledes fra den arabiske, og berberne ser også annerledes ut med sine ofte blågrønne øyne og rødblonde hår. Området er et sant eventyr, særlig for deg som er sulten på steder der du garantert ikke ser en eneste turist.

Og mens du først er i Marokko – Rock your own kasbah!

#3 Ibiza

Jeg forventet å se dopa, britisk ungdom, sex på stranda og slitne utesteder. Så feil kan man ta! Alt det der finner man jo i Magaluf😉 Ibiza er alt annet enn rølpete, og utestedene holder høy standard. Hit kommer eliten for å feste. Og når jeg sier eliten, så mener jeg ikke kjendiser (selvom de også elsker øya), men mennesker som tar festingen sin så seriøst at de gjerne betaler opp mot tusen kroner i inngangspenger for å oppleve skikkelig kvalitet på interiør, DJ og opplegg. Her kan du være voksen, og ikke føle deg en dag for gammel på dansegulvet. Er det rart Ibiza har blitt en av mine absolutte favoritter?

Dette er en femstjerners partyøy som samtidig er bohemsk nok til å kalle seg hippie. Jeg forelsket meg dessuten helt i markedene på øya, som er de beste markedene jeg har opplevd noensinne!