[dropcap letter=»N»]r 1-sønn er den eneste ved frokostbordet som kan gjøre rede for sentralbanksjefens rentebane. Men når han reiser seg fra stolen, skaller han hodet i hylla. Han river ned og knuser to glass når han skal hente ett. Han er også nemlig den eneste som ikke har lagt merke til at han har strukket seg 40 centimeter de siste årene og at armespennet nærmer seg fire meter. Han forstår liksom ikke med kroppen at han er en ung mann. Og selv om han på ingen måte mangler noe intellektuelt sett, så er han fortsatt innmari leken. Sug i magen-leken og litt risikovillig. Det var jo derfor vi fikk telefon om at noen hadde sett ham klatre i tårnet i Vålerenga kirke. (HVA, HAR DU KLATRET I KIRKETÅRNET? IKKE FARLIG, SIER DU?)

Familieferie er naturligvis ikke aktuelt for en type som ham. Han har bestemt seg for at han er voksen nok til å være alene hjemme.

–  Jeg klarer meg fint, sier nr 1-sønn. Det er kjedelig dit vi skal.

Argumentene tar høyde for de fleste situasjoner.

– Jeg skal bare ha besøk av Pettern og Laffen. – Og jeg klarer å skru av ovnen.

Også videre. Han er like kreativ som jeg var på hans alder. Til sist drar han ut det siste kortet, det han tror er trumfkortet:

– Alle andre får lov.

iPad og mobil på ferie? Reiseblogger Vibeke sier nei til digital sutteklut

[dropcap letter=»J»]eg har selvsagt lyst til å gi ham alt han ønsker seg, månen og venus inkludert. Men samtidig som jeg har sett at han uten problem kan regne eksponensiell vekst, så noterer jeg at det å få med seg fotballskoene hjem fra gymmen er like komplisert som å bygge et romskip. Og han går med hjertens lyst fra skolen – over hustakene –  i Vålerenggata. Forvirret over nr 1-sønns paradoksale framferd spurte jeg reportasjesjefen i VG om jeg kunne få skrive en artikkel om tenåringshjernens utvikling. Og det fikk jeg. Dermed kunne jeg ringe hjerneforsker Dagfinn Moe ved NTNU i Trondheim. Han mente at mine observasjoner på ingen måte var unike. Selv om tenåringens sko er store, så er ikke hjernen helt ferdigvokst, forklarte han.

– Frontallappen, området som utgjør panneregionen, er ikke ferdig utvokst før ut i tyveårene. Dette området av hjernen holder orden på deg. Herfra styres det emosjonelle, konsekvens- og strategitenkningen og oppmerksomhetsfordelingen. Det gjør at ungdom ikke vil ha de samme bremsene og evne til refleksjon som voksne har, fortalte Moen mens jeg noterte og nikket.

Andre deler av det følelsesmessige nettverket modnes derimot tidligere.

– Vilje, lysten, lidenskapen og trykket er på plass. Dette gjør at unge gjerne prøver ut ting, noe som er positivt, men som kan få negative konsekvenser med hensyn til for eksempel rus og trafikk. De er risikooptimister.

Mini og meg i London: De beste barneklærbutikkene

[dropcap letter=»D»]en nye kunnskapen har forskerne fått gjennom å undersøke hjernen med MR-maskiner (magnetisk resonanstomografi). Den har også fått juridiske konsekvenser i USA, blant annet har unge kriminelle fått omgjort dommene sine som følge av at hjernene fortsatt er som eplekart å regne.

Dermed kan jeg trekke et overraskende trumfkort:

– Unge mann, du er helt i rute. Nettopp derfor vil vi gjerne ha deg med på ferie enda et år.

Og er han først i København – eller et annet sted, skal han få noen hundringser og mulighet til å utforske gatene på egen hånd et par timer. Det handler jo ikke om at vi frykter at han skal gjøre noe umoralsk, men om konsekvensene av det som kan skje når fryktløshet og lyst dunker i tinningene, og det faktisk ikke finnes noen fysiske bremser. Det er jo ham det går ut over hvis noe virkelig skulle gå galt. Og når det gjelder påstanden om at alle andre får lov? Da er det bare å svare:

– Har jeg noen gang brydd meg om hva andre gjør på mammafronten?

Hva synes du? Når skal tenåringene få lov til å være alene hjemme? Kommenter gjerne i feltet nedenfor.