Oppoversmil, s’il vous plaît
Det finnes så mange bedre kvalifiserte skribenter enn meg som kan fortelle deg hvor du spiser Paris’ beste lunsj. Jeg er derimot ganske god på å teste koselighetsbarometeret. Jeg liker de stedene der du kan sitte ved bordet lenge, og hvor de ansatte faktisk smiler og får deg til å føle deg velkommen. For hva hjelper det med gourmetmat, hvis de ansatte har nedoversmil og får deg til å føle deg like velkommen som på et legekontor?
Ma Salle à Manger betyr “min spisestue” direkte oversatt. Og det er akkurat det det er: Eieren Florence sin spisestue. Hun hadde nemlig ikke en egnet plass til å dekke hyggelige bord og invitere venner på middag i leiligheten sin i etasjen over. Så hun åpnet like gjerne en restaurant, der hun vil at det skal råde en “mi casa, tu casa”-atmosfære.
Hun og kjæresten, Henry, ansetter helst bohemske personligheter som kelnere, fremfor trente servitører. Nettopp for å unngå den stive og stramme servicen som Paris er kjent for. De serverer frokost, lunsj og middag, og råvarerene kommer alltid ferske fra nærmeste marked. Det er godt nok for meg!
Unntak for røykeloven
Restauranten ligger like bak hovedpolitistasjonen på idylliske Place Dauphine på øya Île de la Cité i hjertet av Paris. Det betyr ironisk nok at polititet aldri sjekker lokalet, så hvis Florence får lyst på en røyk like før stengetid, hender det at hun setter ut askebeger på bordene og gjør et unntak for røykeloven. Og hvorfor ikke? Hun er jo i sin egen spisestue!
Her finner du Ma Salle à Manger:
Oppdragsgivere: Aftenposten, VG, Egmont Publishing, med flere.
Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.
Beste reiseminne: Å stå ansikt til ansikt med fjellgorillaene i Bwindi Impenetrable Forest i Uganda.
Verste reiseminne: En reise til Marokko da jeg først ble frastjålet passet, og så havnet i rettsak etter å ha kjørt på en jente som brakk benet. Grøss og gru.
[email protected]
