På en snurr på Madeira

Jeg trodde Madeira var en litt gammelmodig destinasjon. Et sted der tiden har stått stille siden britisk overklasse overvintret her for å slippe unna astma og denslags vintersnusk i smoggete London. Så feil kan man ta. Jovisst er det fullt av pensjonister her, men de er ikke av den geriatriske sorten. De er av typen som trives best når klokka har passert tolv. Da er det nemlig innafor med dagens første glass madeira, hetvinen som bærer samme navn som øya.

Rødvinsbad

De påfølgende alkoholenhetene sitter løst som hagl. Det er såvidt jeg klarer å holde følge med pensjonistene. En øl her, et rødvinsbad der. Rødvinsbad? Javisst. Det er bare det at på spa’et på elegante The Vine Hotel (som faktisk er oppkalt etter en vinranke), kalles det vinoterapi. Det høres liksom litt flottere ut enn å senke seg i et kar med vinekstrakt, og attpåtil serveres et digert rødvinsglass mens man ligger der og plasker.

Når kvelden faller på blir madeira og rødvin for snilt. Pensjonistene (og jeg) er modne for sterkere saker, som en potent poncha.

Madeiras råvarer

Baren Venda Velha i rua de Santa Maria er byens beste ponchasted, og de er rause nok til å skrive oppskriften på baksiden av visittkortet sitt: 1 del limesaft, 1/2 del honning og 1 del rom. Det høres kanskje enkelt ut, men hemmeligheten ligger selvsagt i råvarene. Den tradisjonelle limen kan gjerne byttes ut med annen frukt som mandarin (min favoritt), skogsbær, guava, pasjonsfrukt og ananas. På Madeira vokser disse fruktene vilt, og honningen er også lagd av øyas egne bier. Kanskje de også surrer rundt i en evig hetvinsrus, hva vet jeg? Spriten er selvsagt lagd på øyas egne sukkerrør.

– Men det blir ikke poncha før drikken røres ut med en canalhinho, avslører Higino Silva som jobber på Venda Velha. Han ser ut som en femten år gammel versjon av Leonardo di Caprio, men er egentlig tjueseks, og byr gjerne på hemmeligheter over bardisken. Canalhinho betyr ‘little dick’ kan han fortelle. Ok, så vet vi det, og plutselig blir det litt pinlig når vi får lov til å komme bak bardisken for å prøve oss på canalhinhorøringen selv…