Oslo: på ville løyper i skiparadiset
Det drysser diamantstøv fra tunge grantrær i solstripen foran deg. Bli med på min hemmelige to-mils løype i Nordmarka.
Oslo er mer enn asfaltvinter. Bli med til Sørkedalen, byens ville bakhage. I mine øyne er det et av verdens vakreste skiområder, og også et av de mest snøsikre.
Jeg bor innenfor Skansebakken, der det siste snøskillet er. Det er ikke sjelden jeg hører om møkkavær i sentrum, eller folk i sandaler med utepils mellom syrinbusker, når jeg selv spenner på meg skiene og langer ut i vintereventyret.
Når jeg ikke freestyler i Sørkedalen, drar jeg gjerne til Legendariske Chamonix
Men, ingen spenner på seg skiene lenger! Idet jeg skrev den setningen gikk det opp for meg at uttrykket ligger i samme skuff som å «slå et nummer». Kun forståelig for oss som er født før 1980, eller der omkring. Teknikken er kommet langt, og med klimaendringer har skarpe hoder tenkt ut alt fra klikkbindinger til miljøvennlige energikilder og smørefrie ski. Jeg har det ikke selv, men er du lei av å smøre for ulike forhold, så løp og kjøp! De fungerer ypperlig, ifølge mine skivenninner. Selv har jeg blitt en rev til å smøre, og legger klister med håndbaken kjapt, greit og klissfritt.
Men altså, Nordmarka. Eventyrlig og variert. Senest i går opplevde jeg mitt paradis på sitt vakreste. På alle måter. Et sjeldent bra silkeføre, attpåtil med påskesol som varmet i ryggen og la en anelse farge på bleke kinn. Glade folk i løypa, som oppviste en herlig miks av skiteknikk som neppe får applaus fra tribuner, men fra sjel og hjerter. Gå med den stilen du har! Og snakk om stil. Fortsatt finnes det slitte anorakker, hjemmestrikk, nikkerser og gamasjer. De gamle går seigt, lutet og med resolutte tak kilometer for kilometer. De er ”innseige”, som den godeste Thor Gotaas sier. For oss som er helt innafor langrennssporten er Thor Gotaas nærmest ikonisk. Forfatter, folklorist og et levende skileksikon, spesielt kjent for sin samling vanvittige anekdoter. Bøkene hans er gull.
De har luer med ponpon og striper i nasjonalfargene. Selv en grå «Ludvig-sekk» møtte jeg i går, i ekte Aukrustånd. På ryggen til en disse gamle gutta og jentene som gjerne slår av en liten prat i det du passerer dem med et smil. Vi må holde på den urnorske løypeetiketten. Ut av løypa når noen kommer imot, bukke, smile, takke og hilse. De kan være så sure, innesluttede og kalde de bare vil i urbane strøk. Vi som tråkker rundt i skauen kan få italienere til å virke innadvendte.
Er du helt med nå, med det utstyret du har, og den teknikken du er født med, så bør du komme deg ut av løypa. Ja altså, den preppa løypa. Motorveien med brede spor, hvor vinden får skikkelig tak, og der bikkjer, sleder, ballongdekksykler og skøytere hujer og maser. Skiforeningen kjører nemlig opp scooterkjørte spor på gode vintre, når snøen ligger dyp nok. Ikke minst er dette måten jeg fikk ungene mine skifrelste på! Barn ELSKER humpetittentei-løyper i eventyrskogen. De utvikler all den balansen, koordinasjonen og styrken de trenger for god skifølelse, på en lekende måte.
Straks du tar av på en av disse, kommer en nærmest sakral stillhet. Lyden av skiene og stavene blir annerledes. Skiene må jobbe i terrenget, og en lun varme brer seg jevnt i hele kroppen. Det drysser diamantstøv fra tunge grantrær i solstripen foran deg. Skogens magi trer frem som et maleri av Kittelsen. Små myrer dukker opp med hvite og kullstiftfargede skulpturparker. Høydedrag med furu, harespor, storfugl og masse elgtråkk skjerper sansene dine.
Men hvor finner du dem, disse magiske løypene? Her er en rute på to mil som er vanvittig fin, ganske snøsikker og et steinkast unna folkemengdene:
Du går fra Skansebakken mot Lysedammene. Straks du har passert det første skogholtet etter jordene (knapt en kilometer fra parkeringen) går en løype inn til høyre, som på folkemunne kalles Hundeløypa. Ta den, og følg den til du når Lysedammen (på veien tar du til venstre). Så går du forbi Smedmyrskoia og til Oppkuven.
Dvs. til du når de vakre myrene på toppen i dette som er et usedvanlig vakkert naturreservat, og hvor mange velger å ta en pause. Ved skiltet ser du scooterkjørt løype mot venstre. Følg den. Den splitter seg etter noen hundre meter i to, til høyre mot Søndre Heggelivann, til venstre havner du også på Heggeliveien, men mye nærmere ”Speakers Corner” (krysset Pipenhusveien/Heggeliveien). Rett over veien fortsetter den scooterkjørte løypa over Otertjernsåsen til du igjen møter veien.
Vær obs på at du møter noen ganske utfordrende småbakker. Det er lov å ta av skiene 🙂 Tilbake på veien kan du nyte den lange bakken tilbake til Midtre Lysedammen.
God tur!
LITT OM UTSTYR
Nordmarka er full av motbakker med ditto nedoverbakker. Det byr på en utfordring i klesveien. Du blir svett på vei opp, og fryser på vei ned. Løsningen er å alltid ha med skift, og/eller kle deg med minst to lag.
Mange høydemetre betyr også at du ofte skifter føre underveis. Ha derfor alltid med smørekloss og smismørning. Sjekk Skiforeningens og SWIX sine smøretips. Og husk, bli medlem! Det snør ikke skispor 🙂
DETTE PAKKER JEG I SEKKEN
- Ullvanter, såkalte liners (Mine sårbare frysepinner elsker de fra Lillsport).
- På ekstra kalde dager også tovede votter
- Ekstra skihansker til skift
- Ekstra ulltrøye til skift
- Ekstra sokker på lange turer
- Hjembakt brød med brunost eller gourmetsalami. Julekake eller dadler. Beste energy-bars som finnes! (KvikkLunsj og appelsin er også godt selvsagt)
- Lerums solbærsaft, varm eller kald
- Smørekloss og ekstra skismøring
- Compeed og plaster
- Telefon
- Kuldekrem og leppepomade uten vann
