Kan du oppføre deg på reisen?
Voksne menn som tipper bakover i ankomsthallen. Eller som plasker uti Venezias kanaler. Hvor vanskelig er det å oppføre seg på reisen?
Voksne menn som tipper bakover i ankomsthallen. Eller som plasker uti Venezias kanaler. Hvor vanskelig er det å oppføre seg på reisen?
Det er kanskje ikke til å unngå. At når vi er på reise, så viskes grensene for hva som er akseptabel oppførsel ut. Kanskje er det flylufta som gjør noe med oss? Nå tror vi selvsagt ikke at våre faste lesere tilhører synderne her, men hvis du noensinne har tippet baklengs i ankomsthallen på Gran Canaria fordi sekken var for tung, så håper vi du tåler at vi fniser litt av deg selv her på bloggen.
Å stå og vente i ankomsthallen på flyplassen på Gran Canaria er et fullverdig studie i sosiologi. Overhørt: -Hvem fløy vi med, Turid? Var det Vingstar? Sånn kan det gå når du ikke vet om du har bestilt reisen med Ving eller Star Tour!
Det er mye å ta av fra denne ankomsthallen. Når charterflokken endelig har funnet frem til sin reisearrangør for å busses videre til hotellet, blir det en del venting. Det er ikke til å unngå. Men å tippe baklengs fra stillestående fordi sekken på ryggen er fullstappa med taxfreeflasker, burde det gå an å unngå… Se så for deg hvordan denne mannen gjorde mange desperate forsøk på å reise seg opp før han omsider måtte dras opp på bena av de minst like ustabile kompisene. Jeg mangler ord.
På fly fra Amsterdam til Malaga ble jeg sittende midt i mellom et ektepar i søttiårene. Jeg tilbød meg pent å bytte plass sånn at de kunne sitte ved siden av hverandre. Men neida. De ble indignerte av forslaget mitt, for de hadde bestilt setene slik med vilje. Ja vel, tenkte jeg. Sært, men ok. Men allikevel førte de en samtale som om jeg ikke var der. Det hører med til historien at jeg kom fra Karibia og knapt hadde sovet på tjue timer.
Jeg fikk kjapt nok av de høylytte, gurglende nederlandske lydene, og da vi var over Paris, ba jeg dem høflig om å dempe seg. Mannen ble sur og nektet. Da sa det svusj, og vips var jeg nede på deres nivå. Jeg velger å kalle det kald krigføring da jeg konsekvent lente meg fremover og bakover for å hele tiden befinne meg midt i mellom dem mens de snakket. Ha ha!
Noen steder egner seg bedre som kulisse for et utdrikningslag enn andre. Venezia er ikke et av dem. Kall meg gjerne prippen, men jeg blir faktisk rystet av å se hvordan voksne mennesker drikker seg fra så fra sans og samling at de havner på svøm uti kanalene. Det er rett og slett bad taste, og tramper ned kulturarven på den minst sjarmerende mulige måten. Til britene har jeg bare en ting å si: hold dere til Newquay!
Ingen bad taste-oversikt er komplett uten å nevne Magaluf, den spanske høyborgen for dårlig smak og enda dårligere oppførsel. Sex, drugs & rock n’roll er bare barnemat mot det som skjer i Magalufs gater. Men for all del, så lenge de holder seg der og ikke sprer seg til resten av øya, så får vel genersjon prestasjon ha et sted å ikke være fullt så perfekte allikevel. Nå går det forøvrig rykter om at Magaluf er i ferd med å legge om stilen. Det gjenstår å se om de klarer det…
En ting er å ha en diagnose. Da har man liksom rett til å være litt plagsom. Som han som satt ved siden av meg fra Thailand til Oslo, og insisterte på å forstyrre meg i filmene jeg så med ti minutters intervaller. -Se der, det er Kashmir. -Se der, det er Afghanistan. -Og se der, det er det Kaspiske hav! Noe ganske annet er folk som ikke har sosiale antenner og snakker og snakker og snakker selvom man rigger seg til med teppe, ørepropper og lukket vindu. Jeg har hørt på en engelskmanns kjærlighetssorg, en norsk kvinnes forretningsideer, en franskmanns alkoholproblemer og en spanjols flyskrekk. Er det rart man ønsker seg en privatjet innimellom?
Hva er ditt verste møte med bad taste-oppførsel på reise? Kom igjen, vi VET at du har opplevd ting som har irritert vettet av deg:)