Skilek og offpist i de franske alper
Offpist er å utforske det ukjente. Det er å bli pudder-junkie, alpehøy, skifrelst og endorfinruset blondie samtidig.
av 1 
av 1 En meter nattfersk alpepudder. Ti kalde på toppen. SOL og en av verdens beste frikjørere som guide. NIRVANA!
Det tok minst tre dager å lande da jeg kom hjem. Enda jeg bor i et vinterparadis. Jeg innrømmer det, jeg er blitt narkoman. Totalt treningsnarkoman, pudder-junkie, alpehøy, skifrelst, adrenalinavhengig og endorfinruset blondie.
Hadde jeg vært født for ti, og ikke femti år siden, hadde jeg helt sikkert fått en diagnose.
GUIDENE TIL HIMMELRIKET
Fra spøk til alvor, jeg er bortskjemt med guider. Å være i alpene med og uten guide er to vidt forskjellige opplevelser. For det første er det alfa og omega at eventyrlystne folk som meg har trygge rammer. Jo proffere du er, jo større fokus på sikkerhet, uansett hvilket sport du driver med.
Bare idioter klatrer uten tau, går på langtur uten sekk og står offpist uten skredsøker, for eksempel. Du må ha kunnskap om snø, skred og overlevelse. Å stå uten guide i ukjent terreng er høyrisikabelt, i hvert fall hvis du skal stå SKIKKELIG offpist. Det vrimler av potensielle snøskred, isbresprekker, usynlige klippekanter, høl, skjulte fosser og tagger under pudderet.
Guidene koster et sted rundt 300 euro dagen, for en gruppe på maks fem. Franske skiguider har ulike sertifiseringer, og du kjenner dem igjen på medaljen de bærer på brystlommen, eller draktene fra ESF (Ecole du Ski Français). Har du råd til å svi noen tusenlapper på fly, hotell og bra ski, er det nesten tullete å ikke spandere en tusenlapp eller tre på en guide. Spis heller havregrøt et par uker hvis det må til. Mange nordmenn er litt for tøffe i alpene, godt vant som vi er til ekstrem natur.
For det andre handler ikke offpist om å bare stå i litt løssnø på siden av, og mellom, bakkene. Det er å utforske det ukjente, der ingen kunne tru at nokon kunne skru et par ski. Bak fjell, ned i elveleier, gjennom skog, over jorder, i renner og over klipper. Da er du skikkelig på tur. Det er en ubeskrivelig naturopplevelse. Ikke minst innehar det store porsjoner med eventyr og LEK.
Denne vinteren har jeg stått offpist i Chamonix, Le Clusaz og Val-d’Isèrè. Tre totalt ulike steder, hver med sin sjarme, utfordringer og topografi. Hvor var det best?
”THE SWEET SPOT”
La Clusaz ligger i Haute-Savoie provinsen, rett vest for Mont Blanc, på grensen til Sveits. Her er det gunstige vind- og temperaturforhold som sikrer mye snø. En av de største fordelene med stedet, er at det ligger under en time med bil fra Genève flyplass. En time, folkens!
Du passerer den nydelige byen Annecy, kjent for en sporty befolkning, som stortrives med wake-boarding på Lake Annecy, og paragliding fra fjellveggene i nabolaget.
Dette er ingen turistmaskin som La Plagne. Det er ikke high-class som Val d’Isèrè. Det er ikke høyt, bratt og ekstremt som Chamonix. Det er heller ikke all-inclusive som Alpe d’Huez eller after-skiompa som St. Anton.
Om sommeren er de kjent for paragliding. Derfor er dette også stedet å lære speed-skiing, som er en miks av paragliding og kiting. Herlig å utfordre tyngdekraften med luft under føttene!
Action i skyggen
Men først og fremst har La Clusaz rykte på seg for å være en autentisk koselig chalet-landsby. Familievennlig og rolig.
Men de fleste journalister som besøker stedet står i bakkene, og har ikke forstått at alt skjer i det skjulte, i La Clusz’ myteomspunnede skyggesider, bokstavelig talt. Sist kjent fra Audireklamen, der lokale Candide Thovex kjører sin episke linje ned til innsjøen øverst i dalen. Dette er dalføret der Frankrikes største frikjørere og snowboardere klekkes ut. Det visste du ikke, det!
Seb Michaud (42) er intet unntak. Han er en av de store pionèrene innen frikjøring. Født i Genève, men har de siste 23 årene bodd i La Clusaz. Han var en av de første skikjørerne som ble invitert inn i det da snowboarddominerte Freeride World Tour. Det skjedde i 2004. Han kom som nummer to i Xtreme Verbier samme år, og vant året etter. Siden har merittlisten inkludert rank som nr. 2 i Swatch Freeride World Tour, men de siste tre årene har han sluttet å konkurrere grunnet en skade. Selv er han mest opptatt av å leke med sin lidenskap, og la andre få oppleve noe av det samme. Heldig for oss!
PÅ TUR I SKOG OG HEI
Vår første tur er klassisk Le Clusaz. Opp med gondolen til Massif de Beauregard på 1690 moh. der vi går rett til venstre mot en liten hvit betongbygning. Opp en trapp, over et tak, og ender på toppen av en upreparert sort bakke. Helt skjult for de som tar letteste vei ned. Vi følger ham ned en del av bakken, svinger av, og er dermed i gang med å utforske første skogsområde som ender i et jorde med jomfruelige pudderflak. Og slik fortsetter vi. Vi kan ikke tro det er sant! Hele dagen ser og møter vi små og store flak med ukjørt pudder. I Chamonix og Val-d’Isèrè skal du ha flaks, eller være ekstremt lokalkjent, for å finne en stripe som ikke er utkjørt lenge før lunsj.
Og apropos lunsj: Gå ikke glipp av kule Cafe Telemark!
Når han ser vi mestrer den første turen, tar han oss til topps på Massif de L’Aiguille på 2400 moh. Igjen ligger området vi skal kjøre lett tilgjengelig fra heisen, men helt ute av syne for de fleste. Vi traverserer ovenfor en klippe, og havner øverst i Combe de Borderah, som er et skålformet område med loddrette klipper mot syd, som gir skygge. Motsatt side har allerede hatt et skred siste døgn, og i bunn av skålen ligger digre kampesteiner under hauger med snø. Et must å stå her med guide. Ikke minst fordi han igjen fører vei til områder vi ikke ville funnet, som opp til kanten av stupet, akkurat ved tregrensen. Så skjer det som ikke skjer i bakkene: Vi ser ville dyr. To «chamois», på norsk kalles de gems. For dette er jo halve moroa med skikkelig offpist. Villmarksopplevelser. I Val-d’Isèrè kan du for eksempel se Europas største ørn på nært hold, bare du kommer deg vekk fra bakkene.
Herfra har han et par flotte hoppmuligheter, og vi som ikke hopper kan bare nyte pudder til låret, ned en relativt bratt, men lettkjørt skogsside. Senere kjører vi andre sider, med og uten buskas, skog, utfordrende hauger og rene flak. Terrenget er hele tiden skiftende, og byr på nok spennende og vakker variasjon til å holde det gående i dagevis.
«Hvor er ditt favorittområde», spør vi Seb.
«Overalt», sier han diplomatisk.
Jeg har mye igjen å oppdage. Heldigvis. Jeg har faktisk allerede bestilt ny tur i februar! Weehee!
FAKTA REISE
Både SAS, Norwegian og SWISS Airlines har direkteruter Oslo-Geneve fra 500,- kr t/r. Det kan lønne seg å kjøpe dyrere billetter om du tar med ski.
Derfra går det busser og shuttle på under en time.
Shuttle:
Billigere enn taxi, mye raskere enn buss (som koster fra 37 euro èn vei).
Supershuttle koster cirka 65 euro èn vei fra Gèneve flyplass til La Clusaz (de kjører begge veier) http://www.supershuttle.fr/geneve
Skipass:
6-dagers tilbud – 206 euro
1 dag – 36 euro
3 dager – 102,5 euro
Skiutleie:
Vi leide ski på Woodcore, rett ved gondolen. Bra utvalg for frikjøring og rando. Ca. 29 euro per dag.
De kan også formidle guider, som låner deg skredsøker m.m.
Guide:
Guider koster fra cirka 100 euro per pers.
Bosteder:
Du finner mange tilbud på http://en.laclusaz.com/winter/your-stay.html, eller prøv AirBnB.
PS: Turene til La Clusaz og Val d’Isere var sponset av Atout France.
Så fantastisk å lese og se bilder av denne turen. Jeg smiler og tenker på meg selv hvor jeg vrikker meg nedover en slak og snørik bakke på Beitostølen. Min virkelighet er helt annerledes. Derfor så gøy å ta del i andres fantastiske opplevelser.