Når jeg reiser, er jeg bevisst på å alltid oppsøke de lokale butikkene og spisestedene. Der finner jeg utvilsomt den kulturelle forskjellen jeg faktisk har reist for. Uten å utfordre lukte- og smakssansen blir det å reise en mye fattigere opplevelse.
Den første gangen jeg fant Starbucks jublet jeg. Følte meg skikkelig internasjonal, kontinental og trendy, der jeg satt og nippet til min første kaffe latte. Nå vender jeg dem resolutt ryggen, for jeg har smakt bedre, og opplevd mer. På en enkel espressobar i Roma, i Lisboa, på en taverna i Hellas, i en liten hotellobby i Dubai.
Når jeg reiser, er jeg bevisst på å alltid oppsøke de lokale butikkene og spisestedene. Der finner jeg utvilsomt den kulturelle forskjellen jeg faktisk har reist for. Uten å utfordre lukte- og smakssansen blir det å reise en mye fattigere opplevelse. Jeg hamstrer spiselige souvenirer. Ikke bare forlenger det reisen når jeg kommer hjem. Det gir kjærkommen inntekt til småbønder, håndverkere og andre som gjør stedet jeg likte til noe spesielt.
Har du skyldfølelse for å være rik? Vi også.
Men ikke alle tenker slik. Da jeg for en del år tilbake dro på firmatur til Penang i Malaysia med en gjeng kolleger, besøkte vi en landsby i fjellene. Jeg hadde, som alltid, gjort research, og funnet ut at de var helt rå på laksa. En tradisjonsrik suppe med sterke smaker av sjømat, kokos, ferske grønnsaker og krydder. Laksastedene var små vogner på fortauet, og oppvasken foregikk samme sted. Mine kolleger rynket på nesen, og ble alvorlig bekymret for min tarmhelse, da jeg våget å kjøpe en stor bolle. Den gikk ned på høykant. De safet, og dro på McDonalds i stedet.
McDonalds har kvernet kjøtt og brød som sine hovedingredienser. To råvarer som ikke befinner seg naturlig i store deler av Sør-Øst Asia, der forholdene ikke egner seg for kvegdrift og korndyrking. Lokalbefolkningen spiser det ikke, og ergo sliter ofte vestlige fast-foodkjeder i Asia med omsetningen. Varene blir stående på kjølelager, som for øvrig også er ukjent mark for mange av de lokalt ansatte, som aldri har måttet kjøle ned matvarer i sin egen hverdag. De spiser jo alt ferskt.
Det neste døgnet dro jeg alene på markedet for å oppdage flere spennende matopplevelser. Resten av følget mitt lå på hotellrommet med magesjau.
