Sånn reiser du med babyen
Du glemmer fort haidykking i Stillehavet når du får baby. Men med litt tankemestring kan selv det selvutslettende morsinstinktet overvinnes av hun som elsket å reise før hun ble mamma.
Du glemmer fort haidykking i Stillehavet når du får baby. Men med litt tankemestring kan selv det selvutslettende morsinstinktet overvinnes av hun som elsket å reise før hun ble mamma.
De aller fleste som får barn har gode intensjoner: Vi skal reise og oppdage verden som før, men med babyen som bonus. Det høres så fint ut. Så kommer ungen, og overskuddstankegang blir til underskuddstankegang. Det handler ikke om hvor ferien skal gå, men om hvor sinksalven er. Når dere endelig sitter sammen for å planlegge ferie, har den lille feber. Bare tanken på å forlate landet, og i tillegg utsette babyen for vaksiner, blir fryktelig skummel.
Jeg har kjent dette på kroppen selv. Hvordan morsinstinktet sletter ut den vi var, og gjør oss så sårbare at en liten pustepause fra babymunnen kan få hjertene våre til å galoppere i hundre kilometer i timen. Det kalles frykt, og det gjør utslettende ting med oss. Glem haidykking i Stillehavet, liksom.
Gudskjelov for meg ble jeg røsket ut av babydvalen ganske kjapt, av en mann som syntes det ble kjedelig å være hjemme. Så vi dro avsted på mange reiser, til Cuba og Vietnam, Marokko og Laos, mens barna var bittesmå. Vi reiste rundt, på tog, båter, busser og leiebiler, uten noe som helst organisert opplegg. Basert på disse reisene har jeg snekret sammen en liten huskeliste. For selv nybakte mødre kan finne tilbake til reiselysten, bare man tenker riktig.
Å reise med et barn som ikke hører på
Det er lett å glemme at det fødes barn overalt i verden, og at det fint går an å vokse opp, sunn og frisk, på andre steder enn i polstrede Norge. Du finner stort sett barnemat, bleier og leger overalt, og litt sol er ikke farlig. Jeg ser stadig norske foreldre som kler barna sine i heldekkende badeklær på stranda. I Spania. I februar. Det trengs ikke.
Det er naturlig at man har et høypotent beskyttelsesinstinkt når man tar babyen ut av komfortsonen, men du trenger ikke frykte ethvert skrekkscenario. Det er lite sannsynlig at ungen din skal bli kidnappet, drukne og samtidig bli bitt av et hundekobbel. Folk er folk, uansett hvor du reiser, og det er mye større sjanse for at noen hjelper deg ut av bussen med vogna enn at de stjeler babyen din.
Ingenting er verre på reise enn å henge i et tidskjema som bare blir slitsomt. Enda verre er det når du reiser med et barn som har bestemte meninger om når det skal sove, spise og være våken. Jeg synes derfor det blir aller best når man legger opp sitt eget opplegg, og er fleksibel i forhold til alt. Passer det ikke med frokost før ti, så dropp det. Sovner babyen i vogna under middag, la det sove og nyt tiden sammen, uten å tenke på hva som skal skje når dere må vekke han eller henne.
Ingen liker å gi barna sine vaksiner, men det er faktisk en nødvendighet når du skal ut å reise. Lider du uoverkommelige kvaler på grunn av dette, så dropp hele reisen som vil spoleres av dårlig samvittighet. Velger du derimot å reise, så vit at du gjør det som er aller best for babyen din ved å beskytte han eller henne mot sykdom. Vær trygg på avgjørelsen din, og tenk over hva f.eks afrikanske kvinner ville ha gitt for å ha tilgang på de vaksinene som du gir til din gullunge.
Ok, så dropper dere kanskje haidykkingen i Stillehavet, men det er ingen grunn til at ferien må være kjedelig selvom dere reiser med en baby. Jeg har aldri bodd på et charterhotell med mine to, og velger heller å oppleve ulike kulturer når vi er på reise. Når barna blir eldre, vil de være vant til å reise, og trenger ikke et knallblått basseng for å finne ferielykken. Sannheten er at en baby er fornøyd så lenge foreldrene er fornøyde. De kan tas med på tog og buss, og trenger ikke ligge på en strand hver dag.
Felicias datter hadde leukemi: Hvordan reise med et sykt barn?