Forelsket i Formentera

Det er alltid gøy når reiser blir til reportasjer, og spesielt hyggelig er det når redaksjonene melder i fra om at sakene går godt. En sånn melding krydret fredagen min, da reportasjen jeg skrev fra Formentera sto på VGs splitter nye reisesider på nett.

Her er det forresten mange dyktige reisejournalister som nå bidrar med rykende ferskt stoff fra hele verden, blant annet flere av mine gode kolleger, som Erik Valebrokk , Mette S. Fjeldheim fra reisebloggen Reiselykke og Camilla Jorddal.

Men tilbake til Formentera, for det VGs lesere ikke fikk vite, var hvilken effekt øya hadde på meg!

Bohemgaranti

Forelskelse er ikke forbeholdt mennesker. Jeg tror det er fullt mulig å forelske seg i steder, og det er kanskje den aller beste måten å beskrive møtet mitt med Ibizas bittelillesøster. For selv om jeg liker Ibiza veldig godt, så kan det bli litt vel mye klubb og partytendenser. Derfor ble jeg lykkelig da jeg forsto at Formentera faktisk har klart å bevare et sin meditative sjel. Øya kommer med bohemgaranti!

Asurblått hav gjør meg glad, uforstyrret horisont er luksus, at menneskene som bor på øya er varme og hyggelige mot gjestene som invaderer strendene deres i sommersesongen, er ikke noe jeg tar for gitt, men allikevel en solid indikator på at jeg vil stortrives.

Fra høydepunkt til høydepunkt

Formentera er en av de aller vakreste øyene jeg har vært på, så det er liten vits i å utbrodere med ord. Jeg lar heller bildene tale for seg selv. Jeg skal bare krydre med tips om hvor du bør spise, drikke – og bade!

Morgenkaffe på kafeen Ca Na Pepa i øyas hovedstad San Francisco Javier.

Jeg var en tur innom Posidonia-festivalen, som arrangeres for å spre kunnskap om hvor skjørt havet er, og hvorfor det er viktig å bevare Posidonia-sjøgresset utenfor Formentera.

Forfriskninger – både mat og drikke – må til. Kiosko 62 er et fantastisk sted med skikkelig hippievibber.

Den aller beste måten å se Formentera på er å sykle! Øya er nokså flat, og avstandene er ikke så store. Formentera er 19 km fra nord til sør, og bare 1,3 km på sitt smaleste.

Ses Illetes-stranden er et naturreservat, og ble kåret til Europas beste strand av Tripadvisor i 2016.

Det er alltid hyggelig å møte andre reisebloggere, og Hedda er kvinnen bak den flotte, fargerike reisebloggen Tenk Koffert.

På Kiosko El Pirata er det godt å være menneske!

Utsikt fra Kiosko El Pirata:

Litt sightseeing hører med: El Pilar de la Mola er øyas høyeste punkt, 192 m.o.h, og du skimter Ibiza i horisonten.

Vinsmaking på en av Formenteras bodegaer. Har du sett søtere etikett? Cap de Barbaria imponerer både i stil og smak.

Solnedgangen. Det er noe eget å ta en timeout når sola går ned i Middelhavet. På naboøya Ibiza er det egne solnedgangsritualer på blant annet Cafe del Mar, men i Cala Saona på Formentera er det bare barbent nytelse og pastellfest på himmelen.

En siste night cap på den morsomme baren Blue Bar. Hele baren er malt i blått, og stemningen er helt udefinerbar – men interessant. En liten, blåmalt alien-figur ønsker velkommen, og klientellet varierte fra rastafletter til vippe-extensions. Drinkene var gode, og sugerørene (som er fy, fy i følge Posidoniafestivalen) var selvsagt blå – som resten av baren.

Adios Formentera! Jeg tok taxi fra fergeleiet i Ibiza by til flyplassen. En kort svipp på et kvarter, og på flyplassen ble jeg minnet om hva som skiller Formentera fra storesøster Ibiza: Fraværet av klubber!