Rask og gratis avstikker til Alpene!

Alpene ekspress

Jeg har ofte tenkt at mellomlandinger i Europa byr på flotte muligheter til en «gratis» avstikker. Flybilletten t/r er betalt av jobb, eller feriebudsjett, til et annet land. Der sitter du i München, Frankfurt eller Zurich og venter på neste fly. Hva om du forlenget mellomlandingen til tre dager, gikk ut i solen og opp i Alpene?

I sommer måtte jeg plutselig til Genève. Flybilletten var som forventet svindyr midt i fellesferien på kort varsel. Egentlig skulle jeg fløyet hjem fredag, men hey, det var helg og ingen grunn til å reise hjem før søndag. Da gikk Ryanair til en tusenlapp fra Bergamo. Mellom Genève og Bergamo ligger verdens vakreste alper, med Europas dronning Mont Blanc og den vakre Aostadalen. Sistnevne er pepret med koselige italienske landsbyer fulle av mat for mons.

Derfor bestemte jeg meg for å ta en avstikker til 2 000 m.o.h., så nær Mont Blanc som mulig, uten å måtte klatre eller gå i snø.

Da ble jeg kastet inn i noe jeg elsker: Å forberede en oppdagelsesreise med masse research på nettet, som førte meg til bussruter, togtider, bildeling, landsbyer, stier og flere nettfora med ivrige og hjelpsomme friluftsfolk fra hele verden. Halve reisen ble å planlegge en stadig bedre tur.

Minne for livet

Jeg byttet ut trillekofferten med min flotte hytte-til-hytte-sekk, fylt med lightweight dunjakke, silkepose, fjellstøvler, lette innesko, T-skjorte, ullskjorte og ullsokker, men også lette sommerkjoler og espadriller egnet til Genève og Milano, der jeg måtte tilbringe siste natten på det lekre hotellet Nyx Milan et steinkast fra sentralbanestasjonen og flybussen. I stedet for å bruke 3 500 kroner på returbillett fra Genéve fredag, fikk jeg for samme pris bussbilletter, hotell, lekre måltider og overnatting i de flotteste alpene. Men best av alt, et minne for livet! Ikke bare opplevde jeg spektakulær natur, jeg fikk trent kroppen skikkelig, møtt mange superhyggelige mennesker fra hele verden, og spist noe av det beste Italia har å by på av lokalmat.

Stå på ski i Alpene på budsjett

Rifugio Bertone

Det vanskeligste var å komme seg ut av byen! Kanskje fordi jeg er en kløne på bygater… for Courmayeur er liten. Jeg fikk hjelp av en lokal dame som luftet hunden, og resepsjonisten på Grand Hotel. Veien ble til grusvei. Det gikk bratt oppover, med fantastisk alpearkitektur på alle sider, en vannpost og svalende trær. Etter bebyggelsen ble grusveien en sti, som sikksakket seg oppover, med stadig luftigere utsikt.  Det var som å gå i bratte trapper, og pusten ble tung. Gleden var derfor stor da jeg etter 1,5 timer kom over tregrensen og fant første stopp. Den spektakulært beliggende rifugio Bertone. Rifugios er betjente fjellhytter, ikke ulikt DNTs hytter.

Lunchen var over, men de hadde både ost og charcuterie (spekemat) liggende, som jeg slukte med leskende lokalt og mildt øl.

Over meg vaiet buddhistiske bønneflagg, som mange steder i alpene. Helten i huset was there, liksom.

Stien videre var heldigvis uten mange ekstra høydemetere. Jeg nøt solen, blomsterprakten, lukten av beitedyr og frisk fjellluft, mens jeg lyttet til gresshopper og sikader. Store sommerfuglsvermer hvirvlet opp foran meg. Jeg var i himmelen, og himmelen var nær meg. Mektige, snøkledde alpetopper rundt meg på alle kanter. Hver gang jeg møtte noen, hilste jeg buon giorno eller bon jour.

En gjeter fikset et gjerde.

–  Har du sett kvigen min? Hun stakk av for å lete etter vann, sukket han.

–  Nei, men jeg tror jeg hørte henne sa jeg, på stotrende fransk.

Han hadde to gjeterhunder med seg. Lykkelige og lojale hunder Norge gjerne skulle hatt noen av! Han fortalte meg at han gjetet over 600 kyr. Lengre bort så jeg fjellsetra, av solid stein og gamle badekar som fungerte som vanntrau. To andre gjetere ruslet rundt. Det var eldre karer, og jeg funderte over om gjeteryrket dør ut med denne generasjonen?

Se det lekre chalet Le Blizzard i Val-d’Isèrè

Det ble tidlig kveld før jeg nådde rifugio Walter Bonatti, oppkalt etter en av Italias største fjellhelter. Han var blant verdens mest meritterte klatrere, kjent for å ha satt nye standarder innen alpinklatringen i tiårene etter andre verdenskrig. De siste årene levde han av å skrive kritikerroste bøker, som The mountains of my life.

For me, the value of a climb is the sum of three inseparable elements, all equally important: aesthetics, history, and ethics. Together they form the whole basis of my concept of alpinism. Some people see no more in climbing mountains than an escape from the harsh realities of modern times. This is not only uninformed but unfair. I don’t deny that there can be an element of escapism in mountaineering, but this should never overshadow its real essence, which is not escape but victory over your own human frailty.

Enkle forhold som funker bra

Jeg sov på sovesal, og rakk akkurat en varm dusj før middagen, der man får tildelt bord. Menyen var fire retter bestående av nydelig salat, squash og ostepai, penne med tomatsaus og parmesan etterfulgt av en himmelsk sjokoladedessert med mørk sjokolade mellom tynne flarn. Lokal vin kostet 20 kroner glasset, og hele oppholdet med mat kun 50 euro. Det er noe rørende over å dele senger, tannpuss og måltider med fremmede fra hele verden, omgitt av Europas villeste natur. Alle rundt meg var fjellvante og svært omtenksomme. Det knirket i gulvplanker om natten, det var alt. En Sør-Afrikaner bosatt i Washington D.C. lurte på hvordan alpene var om vinteren, og hva jeg foretrakk. – Vinteren, svarte jeg kontant. Jeg er jo totalt skifrelst, men bevares, denne sommerturen var spektakulær! Jeg vil tilbake for offpist, for Bonattihytta er åpen om vinteren. Jeg ser for meg flakene med pudder…

Herved er oppfordringen klar: Ta med sekk, og gjør mellomlandinger til et eventyr neste gang du skal fly sydover!

Turen min:

• Fredag morgen kl. 08:30 – 10:35: Buss fra Genève til Chamonix, der det var feiring av fransk nasjonaldag.

  

• Jeg tuslet rundt i den vakre alpebyen i 2,5 timer før bussen gikk gjennom Mont Blanc tunnellen til Courmayeur kl 12:30 – 13:30.
• Et spektakulært alternativ er å ta gondolen Skyway over fjellet og ned igjen på den Italienske siden. Pris cirka 100 euro, og da kommer du helt opp i 3400 m.o.h. Jeg var lenge klar for å gjøre akkurat det, inntil friluftsmennesket i meg følte det helt galt å fraktes opp og ned fjellet raskt og moderne. Et fjell skal erobres med egen krefter!
• I Courmayeur, som er en av den italienske alpenes vakreste landsbyer, stopper bussen utenfor turistinformasjonen. De hjelper deg med alt, inkludert kart til alle sommerrutene i fjellet.
• Fredag kl: 13:30 – 17:30: Jeg gikk i raskt tempo turen opp til rifugio Bonatti, via rifugio Bertone, for overnatting på 2025 m.o.h. Ruten jeg gikk er en av etappene i den kjente Tour du Mont Blanc, som tar 7-10 dager fra hytte til hytte gjennom Frankrike, Italia og Sveits. Jeg traff velutstyrte og veltrente vandrere fra hele verden! Etappen min er en av de mest krevende med tung sekk. Cirka åtte hundre høydemetere og 16 km.
• Lørdag morgen 07:30-13:00: Ned fra fjellet samme vei, med pauser for å nyte landskapet. Vel nede ventet en lang og fantastisk lunch på den familieeide Restaurant Parc i Courmayeur, rett ved bussholdeplassen. Uteserveringen har utsikt til alpene.
• Lørdag kl: 17:00-21:00. Buss til Milano, der jeg måtte ta metro til sentralbanestasjonen og hotellet mitt.
• Søndag: Frokost på fortausrestaurant i Milano, før flybuss en time til Bergamo, der jeg fløy hjem til Torp ved 12-tiden.

FAKTA: ALPEVANDRING

• Alpene er mye brattere enn norske fjell, og derfor kan for eksempel 4 km ha en normaltid på 2,5 timer. Enkelte steder kan det være ekkelt for deg med høydeskrekk. Overnatting bør forhåndsbestilles på rifugio, som er Italias svar på DNTs hytter. Maten og standarden er ofte mye høyere enn vi er vant til ? Du trenger kun en lakenpose, for eksempel i silke. Du kan både dusje og lade mobilen på de fleste hyttene. Overnatting i sovesal med frokost og fire retters middag koster ca. 50 euro, som betales cash. En super reisemåte for deg som er alene og vil skaffe nye bekjentskaper, om du vil.
• Her er oversikt over overnatting i de italienske alpene: ReidsItaly
• Vær beredt på all slags vær. Jeg sverger til ullsokker og ulltrøye uansett årstid. Ull puster bedre, er selvrensende og gir mindre fare for gnagsår.
• Svært mange går med staver. Ta med sportstape for å forebygge gnagsår!
• Bær med deg vann. Det anbefales å ikke drikke av de få kildene du finner pga. beitedyr, selv i to tusen meters høyde.

FAKTA TRANSPORT:

Sjekk ulike nettsteder for busstider og billettinformasjon. Ikke alle er til å stole på. Selv om det står at billett må forhåndsbestilles så erfarte jeg å kunne kjøpe billett på stasjonen, og i nødsfall i bussen. Ikke alle busser har mulighet for å lade mobilen. Buss kan bruke dobbelt så lang tid som leiebil, pga. mange stopp. Å leie bil er enkelt om du skal tilbake til samme sted, men jeg fikk ikke leid bil fra Sveits til levering i Italia.

Jeg brukte Ouibus og Savda som har busser i Aostadalen.

BlaBlaCar er en nettside der du kan søke om å sitte på med privatpersoner mot betaling. Enkelt og billig, men selvsagt avhengig av at noen skal din vei til rett tid.