Dannelsesreise til Grønland

Gronland Oslo 1050x763 - Dannelsesreise til Grønland

Den 18. august skrev Dagsavisen at bærumselever drar på «Grønlandsafari» for å lære om toleranse. Saken kan leses her.  Hva ser de på mens de er på Grønland? Hijabene? Eksotisk frukt? Svarte mennesker? Pakistanske tekstiler? Det er ikke godt å si.

Samfunnsfaglærer ved Rosenvilde videregående skole uttaler i saken at:

– Elevene gjennomfører et rebusløp, om alt fra butikker og næringsvirksomhet, til navn på gater.  Jeg tror de kan oppleve mer nytt her, enn de kanskje gjør på ferie i Spania. Du kan få se et større mangfold på Grønland. Bare en halvtimes tur fra skolen er vi der, i en helt annen verden. Samtidig er de i trygge rammer, med klassen og lærerne, sier hun.

Folk er folk

Nå skal det sies at skolens ledelse i etterkant tar avstand fra begrepet “safari”. Samfunnsfaglæreren helt sikkert har gode intensjoner med opplegget. Det er jeg ikke i tvil om. Men allikevel skurrer det når norske skoleelever drar på dannelsesreise til østkanten for å lære om innvandring, integrering og toleranse. Sånt gjør man ikke. Det er rett og slett dårlig folkeskikk. Det er nettopp denne typen oppførsel som gjør at alle parter glemmer at folk er folk. Foreldre på Grønland er like interesserte i trygge rammer for barna sine som foreldrene på Kolsås. Men det spørs om foreldrene på Kolsås hadde satt pris på at det kom skoleklasser fra Grønland på ekskursjon i villastrøkene for å se hvordan man lever med eplehage, arkitekttegnet hus og bilpark.

Det hele minner meg om den Dominikanske republikk der hotellgjestene drister seg ut av sine femstjerners hotell for å delta på utflukter for å se hvordan de fattige bor. Også i den sammenhengen trekkes det frem at man er i trygge rammer, med engelskspråklige reiseledere bak vinduene på en buss. Også der reiser man i gruppe, og observerer alt som er annerledes uten å måtte forholde seg til det. Skal man forstå mangfold, er det ikke noe man ser på, slik samfunnsfaglæreren sier. Det er noe man deltar i. Bare da blir avstandene mindre, og bare da kan man forstå hverandre bedre.

Fordummende

Denne delen av pensum bør løses på en snedigere måte. Man bør spare elevene for denne fordummende øvelsen, og heller gi dem muligheten til å vokse som mennesker. Dra gjerne til Grønland i samlet flokk hvis det er for skummelt å ta turen alene, men gi heller elevene en individuell oppgave mens de er her. La dem intervjue noen med annerledes bakgrunn enn dem selv, og lag en avis når dere kommer tilbake til skolen. Da risikerer man å starte en prosess der toleransen stiger noen hakk. Og må de ut av komfortsonen sin for å bestå oppgaven, desto bedre. Det er som kjent da man lærer.

 

 

 

Vibeke Montero

 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet…

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *