Dannelsesreise til Grønland

Gronland_Oslo
Det er denne typen oppførsel som gjør at alle parter glemmer at folk er folk.

Den 18. august skrev Dagsavisen at bærumselever drar på «Grønlandsafari» for å lære om toleranse. Saken kan leses her.  Hva ser de på mens de er på Grønland? Hijabene? Eksotisk frukt? Svarte mennesker? Pakistanske tekstiler? Det er ikke godt å si.

Samfunnsfaglærer ved Rosenvilde videregående skole uttaler i saken at:

– Elevene gjennomfører et rebusløp, om alt fra butikker og næringsvirksomhet, til navn på gater.  Jeg tror de kan oppleve mer nytt her, enn de kanskje gjør på ferie i Spania. Du kan få se et større mangfold på Grønland. Bare en halvtimes tur fra skolen er vi der, i en helt annen verden. Samtidig er de i trygge rammer, med klassen og lærerne, sier hun.

Folk er folk

Nå skal det sies at skolens ledelse i etterkant tar avstand fra begrepet “safari”. Samfunnsfaglæreren helt sikkert har gode intensjoner med opplegget. Det er jeg ikke i tvil om. Men allikevel skurrer det når norske skoleelever drar på dannelsesreise til østkanten for å lære om innvandring, integrering og toleranse. Sånt gjør man ikke. Det er rett og slett dårlig folkeskikk. Det er nettopp denne typen oppførsel som gjør at alle parter glemmer at folk er folk. Foreldre på Grønland er like interesserte i trygge rammer for barna sine som foreldrene på Kolsås. Men det spørs om foreldrene på Kolsås hadde satt pris på at det kom skoleklasser fra Grønland på ekskursjon i villastrøkene for å se hvordan man lever med eplehage, arkitekttegnet hus og bilpark.

Det hele minner meg om den Dominikanske republikk der hotellgjestene drister seg ut av sine femstjerners hotell for å delta på utflukter for å se hvordan de fattige bor. Også i den sammenhengen trekkes det frem at man er i trygge rammer, med engelskspråklige reiseledere bak vinduene på en buss. Også der reiser man i gruppe, og observerer alt som er annerledes uten å måtte forholde seg til det. Skal man forstå mangfold, er det ikke noe man ser på, slik samfunnsfaglæreren sier. Det er noe man deltar i. Bare da blir avstandene mindre, og bare da kan man forstå hverandre bedre.

Fordummende

Denne delen av pensum bør løses på en snedigere måte. Man bør spare elevene for denne fordummende øvelsen, og heller gi dem muligheten til å vokse som mennesker. Dra gjerne til Grønland i samlet flokk hvis det er for skummelt å ta turen alene, men gi heller elevene en individuell oppgave mens de er her. La dem intervjue noen med annerledes bakgrunn enn dem selv, og lag en avis når dere kommer tilbake til skolen. Da risikerer man å starte en prosess der toleransen stiger noen hakk. Og må de ut av komfortsonen sin for å bestå oppgaven, desto bedre. Det er som kjent da man lærer.

 

 

 

Vibeke Montero

Oppdragsgivere: Aftenposten, VG, Egmont Publishing, med flere.
Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.
Beste reiseminne: Å stå ansikt til ansikt med fjellgorillaene i Bwindi Impenetrable Forest i Uganda.
Verste reiseminne: En reise til Marokko da jeg først ble frastjålet passet, og så havnet i rettsak etter å ha kjørt på en jente som brakk benet. Grøss og gru.
[email protected]

Tags from the story
,
Mer fra Vibeke Montero

Fem beste strender på Gran Canaria

Gran Canaria: Her får du en oversikt over øyas aller beste strender...
Les Mer